Ben Whishaw and Daniel Craig in Metro-Goldwyn-Mayer Pictures/Columbia Pictures/EON Productions’ action adventure SPECTRE.

Veien mot forsoning

AKTUALISERING: «Spectre» drar oss inn i en fortelling om sjalusi og hevn.  Det gjør også  fortellingene om Josef og brødrene og Jakob og Esau, men med én viktig forskjell.

 

Sitat:

Well that´s brothers for you; they always know which buttons to press.
— Franz Oberhauser

 

Tema: Familie, kjærlighet, tillit, sårbarhet, relasjoner, svik, misunnelse

 

Bakgrunn

Spectre er den 24. filmen om den engelske agenten James Bond, og den fjerde der Daniel Craig spiller 007. M er død, men en beskjed fra fortiden gir Bond en mulighet til å finne ut hvem som står bak drapet. Ledesporet sender ham først til Mexico, så tilbake til Europa og til hovedkvarteret for det verdensomspennende nettverket Spectre, som er i ferd med å spinne seg langt inn i maktens korridorer i flere land – selv helt inn i Secrets Services egne lokaler. Mens den nye M kjemper for å redde 007-programmet, forsøker Bond å følge sporene bakover for å knekke organisasjonen ved roten. I løpet av denne reisen møter han sin egen historie, og oppdager en skrekkelig forbindelse mellom sin bakgrunn og fienden han søker.

For første gang får vi et glimt av Bonds oppvekst og familie, og dermed også en viss forståelse for hans rotløse tilværelse. Den store hjernen bak Spectre er nemlig hans egen stebror, som gjennom historien har stått bak så mange av Bonds utfordringer, både personlige og profesjonelle. «It was me, James. The author of all your pain», sier han om seg selv.

 

Forslag

Søsken holder en av nøklene til vår identitet. De kjenner vår bakgrunn, deler foreldre, deler minner, deler arvemateriell som gjør at vi kan kjenne oss hjemme sammen med søsken. Når søsken har vokst opp i samme hus, er de trygge på hva som gleder og hva som sårer. Men at man hører til i samme familie betyr ikke nødvendigvis at man automatisk lever harmonisk sammen eller til og med elsker hverandre. «Storesøstre er løvetann i livets gressplen», sier Espen til Sofie i tegneserien Knøttene. I følge Norsk Helseinformatikk er det helt vanlig at søsken er sjalu på hverandre, særlig når de er nær i alder og av samme kjønn.

Franz Oberhauser, i Bondhistorien også kjent som Ernst Stavro Blofeld, fikk en adoptivbror i James da Bonds foreldre døde. James var 11 år da Oberhausers far ble Bonds verge, og historien endte tragisk da Franz lot sjalusien få fritt spillerom og endte med å ta livet av sin egen far og iscenesatte sin egen død i frykt for at faren elsket James høyere enn ham selv.

I 1 Mosebok 28 og 29 kan vi lese om når Jakob er på vei til Paddan-Aram for å finne seg en kone. Han møter Rebekka på veien, og faller langflat for henne. Hennes far lover at han skal få gifte seg med datteren, hvis Jakob først jobber for ham i sju år. Jakob blir i sju år, men på bryllupsnatten blir han lurt og ender med å gifte seg med Rebekkas eldste søster Lea. Rasende konfronterer Jakob svigerfaren, og får løfte om å få også Rebekka hvis han blir i sju år til. «Så gikk Jakob inn til Rakel også, og han elsket Rakel mer enn Lea» (1 Mos 29,29). Hvis ikke det er grunn til å bli misunnelig, sår og sint, blir det etter hvert enda større grunn til splid mellom søstrene. Herren ser nemlig at Lea ikke blir elsket, og han gjør slik at Lea blir gravid gang på gang mens Rakel forblir barnløs. Fire sønner får Lea, og hver gang håper hun at det vil gjøre at Jakob elsker henne – men, nei. For en følelse! Rakel på sin side blir så sint for at hun ikke blir gravid at hun befaler slavekvinnen sin å føde for seg, og også hun får gutter i fleng. Hevnen fra Lea blir å sende sin slavekvinne til Jakobs seng – og jada, flere gutter kommer til. Selv får Lea enda to gutter til, før Rakel endelig blir gravid. Søstrene driver handel om å få netter med Jakob, utpressing og lureri. Historien fortsetter så med at sjalusien forplanter seg nedover til neste ledd, Jakobs 11 sønner blir forferdelig misunnelige på Josef, sin yngste bror.

Jakob, som hadde to kvinner som kjempet om hans kjærlighet, konkurrerte selv om kjærlighet da han var liten, om hvem faren elsket mest av ham og broren Esau. Forskjellen på historiene om Franz og James, Rakel og Lea, Josef og brødrene og Jakob og Esau var at det kun var de to sistnevnte som endte med oppgjør og forsoning. Esau og Jakob gråter i hverandres armer, og det ender med tårer og tilgivelse også for Josef. Ordspråkene forklarer hvor farlig en slik ødelagt relasjon kan være: «En krenket bror er en befestet by, krangel er som bommen på en borgport» (Ordspr 18,19). Det er umulig å nå inn til noen som har lukket døren, og en lukket bom på en borgport signaliserer at fienden må holdes ute.

Jesus peker i Markus på hvor nær en broderrelasjon er. «Den som gjør Guds vilje, er min bror og søster og mor». Det innebærer at også vi må be om forsoning, om et oppgjør – og det kan også for oss bety smerte og gråt når vi ser hva vi har gjort mot Gud.

Bibelen beskriver også en rekke andre brødreforhold. Kain og Abel, Er og Onan, Moses og Aron, Simon Peter og Andreas, Jakob og Johannes. I tillegg er det vel verd å se på hvordan David og Jonatan betraktet seg som brødre, til tross for at de ikke var i slekt. Også sønnen som ble hjemme hos faren da broren sløste bort arven sin og likevel var velkommen hjem, opplevde det vanskelig å takle misunnelse (Luk 15,11-32).

 

Bibelvers

3 Mos 19,17 (Om å ikke hate sin bror)
3 Mos 25,35 (Om å ta seg av sin bror i nød)
Ordspr 17,17 (En bror er født til å hjelpe i nød)
Matt 5,22 (Om straffen for å bli sint på sin bror)