Slagordet «Se og bli sett» kan ha mange betydninger i dag. Men i et kristent perspektiv berører det kjernen ved å være menneske, skapt i Guds bilde. Han så – og Han ser. Spørsmålet er da om vi møter Guds blikk eller om vi søker til andre blikkfang?

Vi har sett på aktuelle blikkfang som utseende, eiendeler, prestasjoner, relasjoner og opplevelser. At disse kan dra blikket vårt til seg, er lett å være enig i. Hver av dem sier jo også noe sant og viktig om det å være menneske! Men alle vil forankre vår verdi og identitet i noe utvendig.

Stadig flere i samtiden hevder da også at mennesket ikke har noen indre identitet. Det er ingen kjerne som gjør at jeg er meg gjennom hele livsløpet. Identitet er gått fra noe «gitt» til noe en må «skape selv», og er både subjektiv, fragmentert og flytende.

I sterk kontrast sier så Bibelen at holdepunktet for vår verdi ligger i utgangspunktet vårt. Vi er skapt i den treenige Guds bilde – og lever under Hans hellige, kjærlige blikk. Men når Guds blikk ikke blir møtt fra menneskets side, flakker vårt blikk andre steder i håp om å finne feste. For stadig flere blir blikkfanget noe ytre, som stadig er i endring. Aner vi dybden i ropet ”Kle meg ved å se meg”?

Han som så, Han ser – og vil at hans unike skapning skal få hvile i Hans nådefulle blikk.

 

Andakten er en del av en andaktsrekke publisert i avisen Fædrelandsvennen, som tar utgangspunkt i de ulike blikkfang som tar vår oppmerksomhet.

Relaterte artikler