ARTIKKEL: Disneys kinosuksess «Frost» avviker overraskende fra Disneys tradisjonelle evangelium om å følge hjertet og å realisere seg selv.

 

Den vestlige verden og den moderne selvhjelpsbransjens vekt på å «være tro mot seg selv» for å nå sine drømmer, gjennomsyrer mye av populærkulturen. Dette gjelder ikke minst for Disneys tegnefilmer. Men Disneys siste film; Frost, avviker fra budskapet om å følge sine følelser og legger i stedet vekt på selvoppofrelse.

«Det er når prinsessen bestemmer seg for å følge sine følelser og realisere seg selv, at konsekvensene blir ødeleggende»

Svenska Dagbladet anmeldte den 3. mars psykologen Stephen Briers’ bok Psychobabble: Exploding the Myths of the Self-Help Generation, som nettopp ble utgitt på svensk. Briers ser nærmere på flommen av selvhjelpsbøker som har kommet ut de siste årene. Ifølge forfatteren, har selvhjelpslitteraturen fylt tomrommet etter religion i vårt sekulariserte samfunn. Han avviser ikke alt han finner, men hevder at det innenfor selvhjelpsbransjen finnes mange myter.

Svenska Dagbladets anmelder skriver:

«I store deler av selvhjelpsverdenen er det som om livets grunnleggende realiteter feies under teppet. Sykdom, tap, sorg og kunnskap om at livet en dag tar slutt, hører liksom ikke til. I stedet finnes det ofte en så sterk individualistisk eller egosentrisk vektlegging at det virker som om andre mennesker bare er statister i oppsetningen av ‘Vår reise mot lykken’.»

Noen av mytene om selvrealisering som Stephen Briers forkaster, er premisser som; «Roten til alle dine problemer er dårlig selvfølelse», «Tenk positivt og bli en vinner» og «Du må finne ditt sanne jeg».

Ser man på populærkulturen, ser man at også der bygger mye på premisset om at «dersom man er tro mot seg selv, vil alle ens drømmer bli oppfylt». Dette er tydelig i alt fra Lady Gaga til Disneys tegnefilmer.

Pastor og forfatter Trevin Wax, som er involvert i The Gospel Coalition (USA), skriver om det han kaller «Disneydoktrinen»:

«Dette er dogmet som skaper dramaet: Askepott synger om sine drømmer og om å være tro mot sin indre prinsesse. Mulan nekter å tilpasse seg kulturelle stereotypier. Havfruen Ariel lengter etter en verden som hun ikke er skapt for. Aladdin blir prinsen som han utga seg for å være…Nå er jeg ingen Disney-hater, og jeg liker å se gode filmer med mine barn og videreformidle disse minneverdige fortellingene. Likevel finnes det to forutsetninger bak Disneydoktrinen som man bør være klar over: Du er hva du føler, og: Du må omfavne den du føler du er, uavhengig av hva andre sier.»

Sangen «Let it go» i den siste Disneyfilmen Frost (basert på H. C. Andersens eventyr «Snødronningen» fra 1845) oppsummerer tydelig budskapet om «å være tro mot seg selv» og «å følge sine følelser» uavhengig av konsekvensene, for å oppnå sine drømmer:

Let it go, let it go!
Can’t hold it back any more.
Let it go, let it go!
Turn away and slam the door.
I don’t care what they’re going to say.
Let the storm rage on.
The cold never bothered me anyway.
It’s funny how some distance,
makes everything seem small.
And the fears that once controlled me,
can’t get to me at all.
It’s time to see what I can do,
to test the limits and break through.
No right, no wrong, no rules for me.
I’m free!

Budskapet i sangen er tydelig: Si nei til rett og galt. Vær tro mot deg selv. Følg dine følelser. Dette er altså evangeliet om selvrealisering i et nøtteskall.

Men på tross av sangens budskap, avviker kinosuksessen og Oscar-vinneren Frost som helhet fra Disneydoktrinen. Prinsessen, som er «tro mot seg selv», forårsaker store ødeleggelser og etterlater seg brutte relasjoner. Når alt virker tapt og man håper at en prins skal redde situasjonen med romantisk kjærlighet, viser det seg i stedet at det eneste som kan smelte et frosset hjerte, er selvoppofrelse.

Det er når prinsessen bestemmer seg for å følge sine følelser og realisere seg selv, at konsekvensene blir ødeleggende. «Ingenting riktig, ingenting feil, ingen regler for meg» er den synden som isolerer prinsessen og fryser hennes rike til is.

Det er her Frost reflekterer den kristne tro med vekt på selvoppofrelse, i motsetning til Vestens budskap om å følge sine følelser og å realisere seg selv. Også Stephen Briers antyder at budskapet om å være tro mot seg selv, fører oss inn på en individualistisk og egosentrisk blindvei hvor livet faller fra hverandre.

Det kristne evangeliet sier derimot at vi ikke skal være tro mot oss selv, da vårt ‘jeg’ er ødelagt og har falt i synd. I stedet må vi erkjenne vårt behov for å bli reddet og være tro mot den personen som Jesus har erklært oss å være.

 

Av: Jacob Rudolfsson, koordinator i Svenska Evangeliska Alliansen. Oversatt og bearbeidet med tillatelse, Damaris Norge.
Artikkelen stod først på trykk i avisen Dagen, 20.03.14.

(Visited 322 times, 1 visits today)

Relaterte artikler