drømmen fra disney

Drømmen fra Disney

«I Disneys verden blir drømmer virkelige.» Slik reklamerte et dansestudio i Kristiansand for sin forestilling i Kilden nylig. Og for barna som danset var det virkelig ‘a dream come true’ å få danse i byens konserthus, til kjente og kjære melodier fra ulike Disneyfilmer; Askepott, Frost, Vaiana, Alice i Eventyrland, Aladdin, Mikke Mus og mange flere.

Disneyuniverset er kjent over hele verden, og blant alle generasjoner. Enten det er gjennom de klassiske filmene eller nyere tv-serier som sendes på de ulike Disneykanalene, så finnes det knapt mennesker som ikke på et eller annet vis kjenner til Disney. Faktisk blir konsernet omtalt som så selvfølgelig i barns liv at det nesten blir usynlig. Og midt i at Disney er så kjent, påpeker forskere at det samtidig er en arena der barn «learn and have reinforced values that may last a lifetime». Walt Disney selv var klar over at fortellingene han skapte formidlet moralske verdier og holdninger som ubevisst absorberes. Altså har drømmene – og de underliggende lengslene – fra Disney påvirket og formet generasjoner siden begynnelsen på 1920-tallet, og gjør det fortsatt.

Men hvilke drømmer er det vi møter? Hvilke idealer og verdier er det egentlig som ligger under? Her kan vi bare kort peke på noen få, men samtidig sentrale, i Disneyuniverset som helhet.

Selvutvikling

På mange områder formidler Disney drømmer mange vil oppfatte som positive; ønsket om å bety en forskjell, bli elsket og anerkjent av andre, være sterk, selvstendig og modig – og å finne sin egen vei i livet, i motsetning til å la andre definere den for deg. De synes ofte å handle om å være, eller bli, den beste utgaven av deg selv. Og svaret er som regel ikke et ekko av den individualistiske tiden vi lever i. Disney vektlegger betydningen av relasjoner, samhold og solidaritet. Verdier vi nok skulle ønske mer av – og lengter etter – i vår virkelige verden.

 

Hør gjerne foredrag med Margunn Serigstad Dahle om hvilke verdier som formidles i Disneys univers

 

Samtidig er det verdt å undersøke litt nærmere; På hvilken måte oppfylles disse drømmene og lengslene i Disneys mange fortellinger?

Lengselen etter å bli sett, elsket og anerkjent finner ofte sin løsning i at jenta – ofte prinsessen – finner sin prins. Tilsynelatende er det her hun ‘finner seg selv’ og sin verdi. Jentene kan gjerne være både sterke og selvstendige, og mistenkelig ofte svært vakre sett fra vestlig standard, men fullstendig lykkelige blir de først når de finner ‘den rette’. Jentenes drømmer er først og fremst knyttet til romantisk kjærlighet, hvor de selv ikke er fullendte mennesker før de gifter seg. Forventningen er da også at de lever lykkelig alle sine dager.

Flytende identitet

Videre finner vi drømmen om – eller lengselen etter – å finne sitt ‘sanne jeg’. Evne til å lytte til hjertet står sentralt, fordi det øyensynlig er her kilden til det moralske kompass finnes. I dette avsløres det også at både identitet og moral ser ut til å være den enkeltes opplevelse, erfaring eller følelse. Å ha muligheten til å selv definere hvem eller hva en vil være. Det er dermed verdt å tenke gjennom hvilke perspektiv som egentlig blir formidlet om moral og identitet fra Disneys enorme univers.

Forestillingen i Kilden hentet inspirasjon fra Disneys kjente motto «Where dreams come true». I Disneys verden står drømmer helt sentralt, og både reflekterer og påvirker sentrale verdier og holdninger blant barn, unge – og voksne – i vår tid. Men i vår virkelige verden er det ikke nødvendigvis slik. Drømmer går ikke alltid i oppfyllelse, ting blir ikke alltid slik vi lengter etter. Virkeligheten er urettferdig og slett ikke bare god. Men lengselen finnes i oss alle; etter det perfekte, det lykkelige, etter sann verdi og ekte fellesskap. Kanskje er det den drømmen Disney dypest sett griper tak i; den som ikke er oppnåelig så lenge vi lever i vår verden, men som peker mot det fullkomne. Den som forberedes av Ham som sa «Se, jeg gjør alle ting nytt», og som en dag blir den sanne virkelighet for dem som tar imot.

 

Artikkelen har også vært publisert som Kulturnotat i avisen Dagen