ARTIKKEL: Finnes det én bestemt kristen tolkning av Bibelen og skapelsesberetningen som er riktig, mens de andre tolkningene er feil?
I dette spørsmålet er det svært viktig å skjelne mellom «det aller viktigste» og «det viktige». Kristne som står sammen om å ta Bibelen alvorlig som Guds forpliktende Ord, vil kunne være enige om svært mye av «det aller viktigste» i Bibelen. Samtidig vil en av forskjellige grunner ofte være uenige om «det viktige», altså om spørsmål som ikke er blant de aller viktigste.
Dette ser vi tydelig i møte med skapelsesberetningen i 1 Mos. 1:
Vi bør alle kunne bli enige om at dette kapitlet forteller om følgende realiteter, som alle dreier seg om «det aller viktigste»:
(1) En evig, personlig Gud finnes. Han er hele universets Skaper og Opprettholder.
(2) Han har gitt og gir hele universet liv og mening.
(3) Enhver annen (såkalt) ‘gud’ er en avgud. Det gjelder også solen, månen og stjernene. Det er bare Gud som er verdig tilbedelse og ære.
(4) Mennesket er skapt unik – i Guds bilde. Derfor har mennesket en unik verdi og et unikt ansvar.
(5) Mennesket er skapt som mann og kvinne, med en Gud-gitt kjønnspolaritet.
(6) Mennesket har fått et unikt oppdrag – det såkalte kulturoppdraget. Dette oppdraget inkluderer også det å drive vitenskap!
(7) 1 Mos. 1 taler om virkeligheten, det er ikke en oppdiktet myte.
Derimot er det mye vanskeligere å bli enige om på hvilken måte 1 Mos. 1 taler om virkeligheten:
(1) Hvor bokstavelig skal fortellingen fortolkes? I hvilken grad inneholder teksten billedlige eller symbolske elementer?
(2) Hva betyr ordet ‘dag’? Hva betyr det at ‘dag’ brukes i flere ulike betydninger i kapitlet?
(3) Hvilken rolle bør naturvitenskapelig kunnskap spille i fortolkningen av kapitlet?
(4) Hvordan skal 1 Mos 1 fortolkes i forhold til hva (normal)vitenskapen sier om f.eks. Big Bang (kosmologi), livets utvikling (evolusjon) og menneskets tanke og bevissthet (hjerneforskning)?
Men alle disse fire sistnevnte spørsmålene er kun «viktige», de er ikke blant «de aller viktigste»…!
Margunn og Lars Dahle, NLA Mediehøgskolen.