ARTIKKEL: Over en million unge kan nylig ha prøvd å komme i kontakt med den påståtte meksikanske demonen Charlie gjennom #charliecharliechallenge. Er slik aktivitet bare ufarlig moro eller aktualiserer dette en mer alvorlig tematikk?
Både norske og internasjonale medier har de siste dagene publisert saker knyttet til «leken» der man påstått kan komme i kontakt med den mexikanske demonen Charlie, som noen også mener er en avdød meksikansk gutt. Alt man trenger er et ark og to blyanter og ved hjelp av en enkel påkallelse skal blyantene på arket bevege seg.
Leken kan minne om andre spiritistiske aktiviteter som Ouija-spillet, der man påkaller ånder ved hjelp av et brett med bokstaver og tall og «Bloody Mary», der man påstått kan få se et spøkelse ved navn Mary om man påkaller henne foran et speil.
En alternativ-bransje i vekst
Hva man enn tenker om alternativ-bransjen, er det ikke til å komme utenom at det «alternative» appellerer til mange. I følge SSB har bruken av alternativ behandling økt med 50 prosent fra 2000 til 2010. Tall i VG fra 2012 viser også at så mange som 1 av 3 nordmenn gjerne tyr til alternativ behandling, eksempelvis for å lege sykdom. Alternativ-bransjen i Norge mottok dette året også hele 4,7 milliarder kroner på ulike former for alternativ behandling og medisiner.
Blant skeptikerne er det flere som mener det hele er en gedigen bløff, og svindel i milliardklassen, mens andre synes i alternativ-bransjen å finne noen svar som det sekulære og materialistiske livssynet ikke kan gi.
Det kan virke som om det i denne søken etter det alternative er et ekko av en lengsel etter noe «mer» – noe immaterielt, holistisk og åndelig, noe som kan gi mening ikke bare til det logiske, men også til det irrasjonelle, til følelsene, intuisjonen, tilfeldighetene og det tilsynelatende uforklarlige.
Lek eller alvor?
NRK-Super har fått spørsmål fra flere barn som lurer på om den mexikanske demonen Charlie er virkelig. Flere i kommentarfeltene hos NRK-Super skriver også at de har prøvd å komme i kontakt med Charlie og hele 1,6 millioner har på verdensbasis benyttet kontakt-Charlie-hashtaggen #CharlieCharlieChallenge på Twitter.
Det vitner om en nysgjerrighet, kanskje kombinert med en reell dose frykt, knyttet til dette påstått overnaturlige fenomenet. NRK-Super forsøker å ta spørsmålene på alvor og gjennomfører en test, hvorpå de mener å kunne fastslå at Charlie ikke er virkelig, at dette bare er oppspinn og ikke noe å være redd for i det hele tatt. Skulle det mot formodning være slik at blyantene beveger seg når man gjennomfører leken, forklares det med tyngdekraften, juks, skifte i lufttrykk eller ren og skjær tilfeldighet.
Det er i og for seg beundringsverdig at NRK-Super tar barnas spørsmål på alvor. Og det kan godt være at tynne blyanter av og til beveger seg uten noen som helst innblanding av verken ånder eller mennesker. Og det kan godt være at akkurat denne Charlie-leken er uskyldig moro.
Det blir likevel for enkelt å avfeie alle slike aktiviteter som «overtro» og ufarlig lek. Det er det ikke belegg for, fordi det enten forutsetter et lukket univers hvor det ikke finnes ånder og krefter utenfor det vi kan veie og måle eller at disse åndene og kreftene er i verste fall er harmløse «lekekamerater». Hva om dette virkelighetssynet ikke rommer hele virkeligheten?
«Åndeverden» i følge kristen tro
Som et alternativ erkjenner kristen tro eksistensen av et immaterielt univers der det finnes åndsvesen, både gode og onde. Det finnes altså en verden vi kan se med det blotte øye og en verden vi ikke kan se med falne engler og «makter og åndskrefter» (jf Ef 6,12).
Denne usynlige verden er likevel ikke triviell og noe mennesker kan forlyste seg med ettersom de føler for. Eksempelvis forbys i Det gamle testamentet de som tror på Gud å oppsøke gjenferd, spådomsånder eller de som er døde (5. Mos 18,10-12). I Det nye testamentet kaster Jesus flere steder ut onde ånder (demoner) som har besatt mennesker (eks Matt 12,22; Matt 15,21-28; Luk 8,26-39). Det tales på den andre siden gjennom hele Bibelen om gode engler som er Guds sendebud, og som peker mot Jesus.
Slik sett åpner det kristne livssynet for eksistensen av en «åndeverden», men da med en forståelse om at disse åndene tjener enten Gud eller djevelen. Det finnes ingen «gode ånder» som bare eksisterer for menneskers forlystelse, lik Disneys «ånden i lampen». Det finnes derimot mange ånder, hvis tjeneste er å føre mennesker bort fra frelsen i Jesus Kristus.
Er det helt ufarlig?
Er det ufarlig å påkalle ånder og spøkelser? Kristen tro gir et klart «nei» til svar. Like klart er svaret om at Herren Jesus Kristus er sterkere enn alle ånder – og at den som har Jesus, som tror på ham – er fri fra alle bånd og lenker og trygg i hans frelse. Fordi «hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst.» (Apg 2,21)