ARTIKKEL: At potensialet for terror, som begrunnes religiøst, er større blant muslimer enn blant kristne, er det dessverre liten tvil om.

Å sette et slags likhetstegn mellom alle religioner er blitt en vanlig og populær øvelse. Kanskje mest oppsikt de siste ukene har Aksel Braanen Sterri, kommentator i Dagbladet, vakt med sin flåsete kommentar «Religion er en parasitt på den verste delen av menneskehjernen».

Mer skuffende er det at Bernt Hagtvet, professor i statsvitenskap, nylig slo fast at «de monoteistiske religionene» og især kristendom og islam er «ansvarlige for de mest ondartede former for forfølgelse og intoleranse i verden» (VL 1. april). Han føyde til: «IS er bare siste skudd på en gammel stamme.»

Omtrent samme tankegang ligger til grunn for teaterstykket «Martyrer» som nå går på Nationaltheatret. Skuespiller Lena Kristin Ellingsen sa til Dagbladet 29/3 at «kristendommen kan framstå som en hevngjerrig og voldsforherligende religion». Hun spurte: «Vi har en tendens til å stigmatisere muslimer, men hva med vår egen protestantiske tradisjon?» Regissør Anders T. Andersen fastslo nylig i Dagen (15/4) at et konservativt syn på homofili er «et totalitært, ikke-fleksibelt syn» og mener står i motsetning til «det demokratiske prinsipp som tar opp i seg impulser og endringer».

Det er imidlertid ulogisk å tenke at all religion (i hvert fall hvis den kalles bokstavtro) er nøyaktig like farlig. Mange har gjort forferdelig ting ut i fra en politisk overbevisning, men ingen hevder vel at alle politiske ideologier er nøyaktig like skremmende. Slik politikk bør måles på konkrete politiske konsekvenser, bør religiøs virksomhet bedømmes ut fra det som faktisk foregår.

Mye forferdelig har utvilsomt skjedd i kristendommens navn. Men i en tid med økende muslimsk radikalisering og islamister gir en religiøs begrunnelse for grufull terror bør vi i ærlighetens navn få lov å påpeke at svært få kristne tenker på tilsvarende vis. Dette endres ikke selv om noen raskt vil trekke frem angrep på amerikanske abortklinikker eller geriljagrupper som reiser kristent flagg. Slike eksempler er lite representative. Så langt jeg kan forstå har til sammen elleve personer blitt drept av kristne anti-abort-aktivister i USA etter 1990. Det sier seg selv at muslimsk terrorisme er langt mer vanlig.

Jeg mener det er gode grunner for å tenke at årsaken er helt avgjørende forskjeller mellom kristendom og islam. Blant annet har det betydning at mens Muhammed også var en krigsherre, og ledet sitt folk i flere slag, lot Jesus seg passivt spikre til korset. Han ba disippelen Peter om å legge bort sverdet da han ble arrestert og sa i Bergprekenen: «Elsk deres fiender». Denne oppfordringen er årsaken til at pasifistiske idealer stod sterkt i de første århundrene etter Jesus.

I Salme 11,6 står det: «Han lar snarer regne ned over de ugudelige. Ild og svovel og glødende vind er den del de får i sitt beger». Og Jesus sa at han ikke er «kommet for å bringe fred, men sverd.» (Matt 10,34). Slike tekster trekkes gjerne frem når kristendomskritikere vil vise at hvor mye forferdelig som finnes i Bibelen. Anders T. Andersen hevder overfor Dagen at det «står høyst problematiske ting i Bibelen som er voldsforherligende».

Mye kan sies om denne typen bibeltekster. Det viktigste er å understreker at kristne alltid vil lese enkelttekster i lys av helheten, og Det gamle testamente i lys av Det nye. Det er også en stor forskjell på å tro at Gud en gang vil straffe de ugudelige og å tro at kristne skal foreta denne straffen her og nå. Å tolke Salme 11,6 på en slik måte, er helt urimelig. Uansett oppfatter kristne Bibelens hovedbudskap på en helt annen måte enn de som først og fremst jakter på enkelttekster som kan stemples «voldsforherligende».

Det er opprørende å møte de som skråsikkert slår fast at Bibelen «støtter» folkemord, slaveri eller heksebrenning og begrunner dette med et eller annet bibelvers. Det minner oss om at muslimer ikke bør utsettes for det samme. Vi bør ikke hevde at enhver sann muslim vil støtte terror fordi vi er kjent med skremmende tekster i Koranen eller ubehagelige fortellinger om Muhammed. Islam er en variert størrelse og mange muslimer tar heldigvis avstand fra terror og militant islamisme. Men at potensialet for terror, som begrunnes religiøst, er større blant muslimer enn blant kristne, er det dessverre liten tvil om.

Av Espen Ottosen

Først publisert i avisen Dagen, gjengitt med tillatelse

Les også Bjørn Are Davidsen om «Martyrer».

Relaterte artikler