«På tro og Are» gir kristne en mulighet til å starte gode trossamtaler rundt middagsbordet, med naboen eller i lunsjen på jobb. Her er noen spørsmål du kan snakke om etter tredje episode.

 

Av Jarle Haugland, daglig leder i Tro& Medier

 

 

«Jeg har begynt å kjenne på fristelser», bekjenner Are i tredje episode av «På tro og Are». Han fortsetter: «Jeg begynte ikke med dette for å få sex, penger eller makt. Men likevel kjenner jeg at det sniker seg litt inn.» I denne episoden er det religiøs maktmisbruk som er i fokus.

 

1 – Krever Gud blind lydighet?

«Blind lydighet krever jeg. Bare gjør som jeg sier, så skal alt gå bra», forkynner Are til massene. Er det et slikt bilde vi har av Gud?

Dessverre er det ikke vanskelig å finne religiøse ledere, også i kristne sammenhenger, som ikke godtar kritikk og undertrykker mennesker. Men går disse lederne i Guds fotspor? Bibelen er en kjærlighetshistorie. Fra begynnelse til slutt handler den om Guds relasjon til menneskene. Det elskende paret i Salomos høysang, lignelsen om den bortkomne sønn og «Den lille bibel» i Joh 3,16 er bare tre eksempler på hvordan Bibelen beskriver Guds relasjon til menneskene. Han elsker oss, han gav sitt liv for oss og ber om vår kjærlighet tilbake. Det er noe helt annet enn blind lydighet. Hvorfor ser da mange på Gud som en Gud som krever?

 

Hvordan er Gud?

 

2 – Er religion en snarvei til sex, penger og makt?

Are strever med maktens fristelser i denne episoden og er bekymret. «Jeg er redd for at den mørke siden skal ta over», sier han i samtale med professor i religionsvitenskap, Asbjørn Dyrendal. Professoren bekrefter faren for maktmisbruk og sier: «Det inntreffer i alle sosiale sammenhenger der vi har tilstrekkelig mange nok mennesker sammen over lang nok tid. Ikke bare i religioner, men idrettslag, universiteter og alle slags bedrifter.»

Det er forferdelig trist når mennesker opplever religiøse overgrep. Barn blir skadet for livet ved fysisk, psykisk eller åndelig misbruk. #MeToo-kampanjen, der kvinner står frem og forteller om seksuelle overgrep, har dessverre også materiale å hente fra kristne sammenhenger.

Her er vi nok i kjernen på hva det andre budet mener: «Du skal ikke misbruke Herren din Guds navn». Dette budet handler ikke først og fremst om banning, men om hva vi gjør i Guds navn og hvordan vi som troende representerer ham. Maktmisbruk vil oppstå, men vi må i ord og handling vise at dette er stikk i strid med Bibelens budskap. Og vi må være takknemlig for alle kritiske søkelys som bidrar til å få sannheten frem i lyset.

Dyrendal peker på to moment som kan bidra til å holde frekvensen for slik maktmisbruk nede:

  • Sørg for at de viktigste arenaene hvor maktmisbruk kan forekomme har innsyn fra flere forskjellige grupper, slik at de kan se hva som skjer.
  • Ha et verdisett i bunn som er tydelig på hva man skal unngå.

 

Frank Underwood skjønner seg ikke på en Gud som ikke bruker frykt som maktredskap

 

3 – Bidrar religiøse bud til å holde mennesker nede?

«Men da burde jeg jo hatt med i budene at man ikke skal drive med seksuelle overgrep. Du skal ikke lure til deg penger og grabbe til deg makt», responderer Are på professorens råd. «Det begynner å ligne på en religion eller to vi har hørt om», sier Dyrendal. Mens vi i flere tiår har opplevd en antiautoritær vind og motstand mot religiøse bud, viser dette innslaget at bud, regler og grenser i seg selv ikke er skadelig. Joda, det har blitt brukt som nyttige redskap til å styre mennesker dit man vil. Men gode bud bidrar til å beskytte og skape rammer slik at et godt liv kan vokse og at mennesker kan være trygge på hverandre i et sosialt fellesskap.

Grenser er ikke negative i seg selv, tvert imot. Spørsmålet blir heller hvor sunne grenser skal gå og hvem som har mandat til å sette disse grensene.

 

Hvorfor kan ikke Gud gi blaffen i budene?

 

4 – Hva er forskjellen på sunn og usunn tro?

I denne episoden møter Are daglig leder i Hjelpekilden, Hilde Langvann. Hjelpekilden er en organisasjon som skal gi hjelp og støtte til mennesker som er i en bruddprosess med lukkede, religiøse miljøer.

Langvann sier: «Å ha en tro kan gi en positiv dimensjon til et menneskes liv. Det å tilhøre en menighet kan gi deg nettverk og tilhørighet. Men det er forskjell på sunn og usunn tro. Noen ganger kan et religiøst miljø være kvelende for individet. Det blir for trangt å være menneske.» Et faresignal, ifølge Langvann, er når tilhengerne ikke får stille kritiske spørsmål, men må adlyde lederen.

Det er verdt å samtale om hva som er forskjellen på sunn og usunn tro. Hva kjennetegner en tro der man kan puste fritt? Og hva mener Paulus når kan skriver: «Hvor Herrens Ånd er, der er frihet»?

 

Demi Lovato ønsker seg full frihet og ingen forpliktelser

 

5. Hvorfor er religiøs identitet så viktig?

Religiøs identitet kommer også på agendaen i denne episoden, og omskjæring av gutter blir tema. Når dette kommer opp i en episode som handler om religiøst maktmisbruk, er tonen på mange måter satt.

Vi møter både eks-muslimen Cemal som forteller en vond historie om sin opplevelse, samtidig som den kulturelle jøden Nikolaj mener at omskjæringen ikke var et dårlig valg hans foreldre tok for ham. Nikolaj er ikke religiøs, men opplever det gir ham tilhørighet til et fellesskap.

«I Stjernestøvets søskenbarn skal vi ikke omskjære noen. Ikke skal vi trekke ut negler eller skjære av øreflipp eller lillefingre», sier Are. Skikken med å omskjære barn kan diskuteres, men dette er en fordumming av debatten.

Temaet er komplisert, og argumentene som går på helse strekker seg fra at det er overgrep å operere et friskt barn, til dem som peker på at dette er et lite inngrep og at forskning kan vise til overveiende positive helseeffekter. For eksempel er majoriteten av menn i USA omskåret, de færreste av religiøse grunner.

Hvorfor er religiøs identitet så viktig? Og er det mulig å forstå skikken med omskjæring uten å forstå religiøs identitet?

 

Ville verden vært et bedre sted uten religion? Se debatt mellom Stefan Gustavsson og Gunn Hild Lem

 

 

Tro kan være vanskelig. Tro kan være vondt. Men tro er også vakkert. Det er på tide å snakke om tro, midt i vår hverdag. NRKs «På tro og Are» kan hjelpe oss til det.

Artikkelen er også publisert på www.troogmedier.no. Tro & Medier er medeier i Damaris Norge. 

(Visited 4 times, 1 visits today)

Relaterte artikler