Lars Dahle er daglig leder for Damaris Norge og førsteamanuensis ved NLA Mediehøgskolen Gimlekollen

 – De levende bildene utgjør vår felles referanseramme, og har en unik innflytelse på måten vi drømmer, tenker og lever på, sier journalist og filmkritiker Anne Hoff. Filmfestivalen i Haugesund bør altså være en viktig årlig begivenhet for flere enn filmskapere, filmkritikere og andre filmentusiaster. Her finner vi en sentral lyttepost for enhver som er opptatt av å forstå mer av samtiden og å dele kristen tro på en relevant og troverdig måte i dag.

I regi av Kirkerådet ble det da også i år, for første gang i festivalens 45-årige historie, arrangert et symposium om film og kirke. Filmsamtalen «Troens liv i filmen» var her del av programmet, med refleksjoner fra filmkritikerne Kristin Aalen og Per Haddal over filmer som berører oss i vår forståelse av troen og livet.

Folk flest forbinder den norske filmfestivalen i Haugesund med Amandaprisen. Erik Poppes film Kongens nei bar favorittstemplet til årets utdeling, men fjorårets mest sette kinofilm overrasket stort med et rekordhøyt antall Amandapriser. Filmen som nært og ærlig skildrer Kong Haakons krevende valgsituasjon under de dramatiske aprildagene i 1940, fikk Amandaprisen i hele åtte kategorier, inkludert «Beste norske kinofilm».

-Prisen er til alle som vil stå for noe, og som kanskje må svi for det, uttalte manusforfatter Harald Rosenløw Eeg ved prisutdelingen. I møte med Kongens nei blir vi utfordret av kong Haakons moralske ryggrad. Ikke minst fordi vår samtid er så preget av relativisme og individualisme.

Årets filmkritikerpris gikk til Joachim Triers film Thelma, som også var valgt som offisiell åpningsfilm under festivalen. Filmen er en romantisk overnaturlig thriller om en ung kvinnes vei fra sin dysfunksjonelle kristne familie på Vestlandet til livet som student i Oslo. En reise på mange plan, der hun underveis får voldsomme og uforklarlige anfall, forelsker seg i medstudenten Anja og oppdager at hun har skremmende overnaturlige krefter.

«En original og gripende sjangerfilm, et usedvanlig og ambisiøst verk som tar utgangspunkt i en situasjon de fleste kan kjenne seg igjen i» sier juryen om filmen. Det er da heller ikke tvil om at «Thelma» er svært godt laget, med fremragende skuespillerprestasjoner og med flere tankevekkende temaer. Samtidig var det bred enighet på kirke og film-symposiet at filmen dessverre gir et klisjépreget, karikert og dermed lite troverdig bilde av kristen tro og kristne miljøer. Dette er imidlertid bare en av grunnene til at filmen bør lyttes nøye til.

 

Se artikkel om Thelma fra Anne Solfrid Brennhovd, redaktør i SnakkOmTro.

 

Den økumeniske Andreasprisen ble tildelt den tysk-ungarske filmen Jupiters måne. Denne filmprisen skal gå til en kvalitetsfilm som på en troverdig måte formidler kristen tro, sentrale eksistensielle temaer eller en etisk grunnholdning i tråd med kristne verdier. Juryen for Andreasprisen beskriver årets vinner som «et originalt, ambisiøst og eksistensielt verk». I sin begrunnelse skriver de videre: «Med den europeiske flyktningkrisen som dysterrealistisk bakteppe, forteller den en formsterk og mangefasettert historie om et menneskes møte med mirakelet. […] Filmen tematiserer skyld og offer, og de bibelske undertonene er mange i en filmfortelling som gradvis og med en rekke nyanser lar underet få en virkning i hovedpersonens liv.»

Andreasprisen ble etablert i 1985 med Vårt Land og daværende Kristen Filmtjeneste som sentrale aktører, og med intensjon om å være en brobygger mellom filmbransjen og kirkelige miljøer. Prisen ble opprettet som en heder til teologen, pedagogen og filmkritikeren Andreas Borch Sandsdalen. Samtidig har prisen en bevisst kobling til apostelen Andreas, som en av de mest utadvendte av Jesu disipler.

 

Tidstypiske kulturuttrykk

I en årrekke har økumeniske filmpriser også vært delt ut ved de store europeiske filmfestivalene i Cannes, Berlin, Montreal, Locarno og Karlovy Vary. Dette skjer i regi av økumeniske medieorganisasjoner som Interfilm, protestantiske WACC og katolske SIGNIS. Det er verdt å merke seg at evangelikale organisasjoner og kulturkritikere i liten grad har preget disse kristne filmmiljøene.

Derimot var to betydelige evangelikale tenkere pionerer i sin positive, bevisst kritiske holdning til samtidskulturen. Den amerikanske apologeten Francis Schaeffer (d. 1984) var kjent som en konservativ teolog og kulturåpen tenker med en betydelig filminteresse. Han formulerte fire kriterier i møte med aktuelle kulturuttrykk: a) Hvor godt brukes de estetiske virkemidlene? b) Er det kulturelle uttrykket gyldig som et ærlig uttrykk for kunstnerens livssyn? c) Hvilket/hvilke livssyn formidles – i lys av kunstnerens totale produksjon? d) Hvor godt integreres budskap og kulturell form?

Samtidig som Schaeffers tilnærming har stor verdi, er uttrykket «dobbel lytting» svært relevant i møte med filmmediet. Uttrykket ble myntet av den britiske teologen John Stott (d. 2011), som tok initiativ til studiegrupper for at en sammen skulle kunne lytte oppmerksomt til tidstypiske og trendsettende kulturuttrykk som film, litteratur og musikk. Anliggendet var å relatere budskapet i disse fortellingene til Bibelens budskap, både for å bekrefte tilknytningspunktene og utfordre spenningspunktene. Oppdraget er det samme for oss i dag!

 

Artikkelen ble først publisert som Kulturnotat i avisen Dagen. 

 

 

(Visited 51 times, 1 visits today)

Relaterte artikler