«Det står alltid en kvinne bak», sies det i spøkefull tone iblant. Men i møte med Filipperbrevet kan det sies i fullt alvor. Den aller første europeeren som vi vet ble kristen ved Paulus sin forkynnelse, var nemlig forretningskvinnen Lydia i den romerske kolonien Filippi!

Paulus og Timoteus møtte henne og noen andre kvinner da de på slutten av 40-tallet valgte denne strategiske byen som arena for den første evangeliseringen i Europa. Lydias hjem ble da også viktig for menigheten som Paulus skriver et «gledesbrev» til fra fangenskapet i Roma.

Menigheten står tydeligvis overfor både indre og ytre utfordringer. Faren for rangering og partidannelse er stor. Likeså faren for å innbille seg at en kan bli fullkommen her og nå.

I denne situasjonen får Lydia og hennes trossøsken et brev fullt av oppmuntringer. Gud har ikke gitt dem opp. Han er nær, og hver enkelt har en verdifull tjeneste for Han – i fellesskap med hverandre, med apostelen, ja, med Gud selv.

Og Paulus ber inderlig for dem – om dypere kjærlighet, preget av kunnskap og innsikt. Bare da kan de fatte mer av Guds sannhet, se mer av andres behov og forstå mer av egen situasjon. Det kristne livet skulle bære frukt i indre karakter, ikke bare i ytre aktivitet. Da er en slik kjærlighet selve nøkkelen. Har vi den?

 

Andakten er en del av en andaktsrekke tidligere publisert i avisen Fædrelandsvennen, som tar utgangspunkt i motivasjonen bak ulike brev i Det nye testamentet.

(Visited 30 times, 1 visits today)

Relaterte artikler