ARTIKKEL: Gjennom filmer og TV-serier inviteres vi inn i en rekke ulike verdener. Det vises frem ulike syn på om det finnes noe mer mellom himmel og jord enn det vi kan se og føle, og ulike meninger om hva det eventuelt er.

 

Hvordan er egentlig virkeligheten? Hva er egentlig virkelig? I populærkulturen møter vi ofte slike temaer og spørsmål, direkte eller indirekte. Gjennom blant annet filmer og TV-serier inviteres vi inn i en rekke ulike verdener. I disse universene finner vi spor av ulike syn på om det finnes noe mer mellom himmel og jord enn det vi kan se og føle, og hva det eventuelt er.

Som Jesu disipler og vitner i en global mediehverdag, er det viktig å kjenne til slike sentrale tanker. Dersom vi skal kunne formidle kristen tro med relevans og troverdighet, er en respektfull lytting til både samtidens og Bibelens tekster avgjørende. Her vil vi derfor se nærmere på et lite utvalg av eldre og nyere fiksjonseksempler fra film og TV-serier som synliggjør ulike syn på virkeligheten.

 

Ulike univers

I noen fortellinger dominerer sekulære perspektiver, og dermed møter vi lukkede univers. Andre preges av åndelige perspektiver. Her møter vi grenseløse univers som åpner for sterke gode og dårlige makter, enten disse er overnaturlige eller paranormale. En god del av disse fortellingene er innen sjangrene fantasy og science fiction. Uansett sjanger åpnes døren til en rekke alternative verdener. Noen fiksjonsfortellinger er også preget av bibelsk tenkning, altså ulike utgaver av et åpent univers der Bibelens Gud anerkjennes direkte eller indirekte.

 

Lukkede univers

En rekke TV-serier er preget av sekulære livssynsperspektiver. Her gis ikke plass til Gud, gudstro eller en åndelig verden, i hvert fall ikke som en del av «den virkelige verden». Den klassiske og trendsettende tenåringssåpen Dawsons Creek – som fortsatt kan sees på noen TV-kanaler og på Netflix – er typisk for denne kategorien. Det er også den aktuelle og populære TV-serien Big Bang Theory, der et sekulært syn på virkeligheten er det dominerende.

Vi bør ellers merke oss at lukkede univers kan møte oss i høyst ulike versjoner, noe Marvels populære superhelt-univers illustrerer. I den ene nye filmen etter den andre møter vi nemlig det grenseløse, men kun i teknologisk forstand.

 

Grenseløse univers

På tross av at vi ofte møter lukkede univers, er de grenseløse åndelige verdenene lettere å oppdage i populærkulturens fortellinger. Det er naturlig nok en stor kontrast mellom en tidligere populær serie som En engel iblant oss (Touched by an Angel) og de mange aktuelle vampyrseriene (eks. Vampire Diaries), men fokuset på «det åndelige» er felles.

Mange aktuelle fortellinger kunne nevnes her. Vi nøyer oss med fire ulike eksempler. Supernatural er en horror-serie om to brødre som jakter på demoner, spøkelser og monster. Fantasy-serien Game of Thrones fokuserer på dramatiske maktkamper i et føydalsamfunn. Dr Who er på sin side en klassisk britisk science fiction-serie om tidsreiser og kampen mot det onde, mens den ferske science fiction-serien Sense8, som ble lansert på Netflix i juni i år, gir oss et møte med en alternativ mental verden. Sistnevnte serie er for øvrig produsert av Matrix-filmenes opphavsmenn.

 

Åpne univers

De fleste filmer og TV-serier vi møter til daglig, preges av en virkelighetsforståelse fjernt fra Bibelens verden. Selv om mange fortellinger inviterer oss inn i et åpent univers, er det oftest preget av østlig religiøsitet, slik som i storfilmene Avatar og Historien om Pi.

Den aktuelle «bibelbølgen» fra Hollywood representerer en viktig alternativ trend, med kjente filmer som Noah, Exodus og Heaven is for Real. I denne sammenhengen bør vi også nevne de stadig populære Narnia-filmene, som på en indirekte og ofte symbolsk måte gir uttrykk for en bibelsk virkelighetsforståelse. Trilogiene om Ringenes Herre og Hobbiten gir på sin side et bibelsk forankret syn på kampen mellom det gode og det onde, i mytisk versjon.

En aktuell TV-serie som indirekte synliggjør et åpent univers i bibelsk forstand, er kriminalhistoriene om Fader Brown. Her gis en åpning for at paterens tro faktisk kan være sann. Selvsagt er det ingen tilfeldighet at opphavsmennene til de sistnevnte eksemplene er de kjente kristne forfatterne C.S. Lewis, J. R. R. Tolkien og G. K. Chesterton.

 

Hva så?

Som Jesu disipler og vitner tror vi både på en synlig og en usynlig verden. I møte med de mange universene i populærkulturens fortellinger, trenger vi for det første å fastholde et sant bibelsk livssynsperspektiv som viser vei mellom det flate sekulære og det spekulativt åndelige.

Her gir C. S. Lewis hjelp i sin klassiske satire Djevelen dypper pennen, der en erfaren gammel djevel veileder sin unge nevø i kampen mot Gud og det gode. I forordet leser vi følgende:

«Når det gjelder djevlene, kan menneskeslekten gjøre to feil som er like store, selv om de er diametralt mot­satte. Den ene er at man ikke tror på deres eksistens. Den andre er at man tror på dem og nærer en over­dreven og usunn interesse for dem. Selv er de like fornøyd med begge feilene, og hilser en materialist og en djevle-besverger med samme glede.»

For det andre trenger vi å lytte til disse fortellingene. Dette gir oss hjelp til å forstå hva som er med på å prege holdninger og tanker hos mange av de vi vil dele evangeliet med. Samtidig finner vi her mange direkte utgangspunkt for samtale og formidling av kristen tro.

 

 

Først på trykk som artikkel i magasinet Fast Grunn, 3/2015, s. 52-53.

(Visited 226 times, 1 visits today)

Relaterte artikler