ARTIKKEL: Vi ser i dagene fremover på et viktig spørsmål innen kristen tro: Kan man som kristen forene troen på en kjærlig Gud, med troen på evig straff?
Teologens oppgave er ikke lett. Det er nesten umulig å svare på ett spørsmål isolert fra alt annet. Svaret på hvert enkelt spørsmål bygger naturligvis på en mengde læresetninger og andre teser vi holder for å være sanne. Man kan sette likhetstegn mellom teologens oppgave med det å legge et puslespill. Det er ikke bare slik at bildet man kommer med som svar på et spesifikt spørsmål må være internt konsekvent, det må også passe sammen med hele det øvrige bildet.
«Etter min oppfatning finnes det en alvorlig brist i Kristi moralske karakter, og det er at han trodde på helvetet…» – Bertrand Russell
Spørsmålet om Guds godhet i forhold til læren om evig straff kan ikke studeres isolert. Svaret man kommer frem til avhenger naturligvis av hvordan hvordan man ser på andre viktige spørsmål som Guds suverenitet, menneskenes frie vilje, Guds forutviten, guddommelig utvelgelse, teodicéproblemet og til og med Euthyfron-spørsmålet: Er det gode godt fordi Gud vil det, eller vil Gud det gode fordi det er godt?
Den ateistiske filosofen Bertrand Russell skrev: «Etter min oppfatning finnes det en alvorlig brist i Kristi moralske karakter, og det er at han trodde på helvetet. Jeg selv anser ikke at noe menneske som er virkelig dypt humant kan tro på evig straff.»
I Sverige kritiserte Ingemar Hedenius prester i Svenska kyrkan som ikke tror på helvetet, ettersom helveteslæren er en åpenbar del av Jesu undervisning. Men senere kritiserte Hedenius også Jesus og kristne som tror på helvetet nettopp fordi idéen vekker en slik avsky i de fleste normale mennesker.
Problemstillingen
Teodicé-problemstillingen kan se slik ut:
En fullstendig kjærlig og god Gud burde ikke kunne dømme noen til helvetet.
En fullstendig allmektig Gud burde kunne fikse verden på en slik måte at ingen mennesker blir dømt til helvetet.
Bibelen lærer at visse mennesker kommer til å bli dømt til helvetet.
Gud er altså enten begrenset i sin makt, kjærlighet eller godhet, eller så kan ingen mennesker bli dømt til helvetet.
Veien videre
Det finnes et antall alternativ til hvordan man eventuelt kunne løst disse problemene. I denne artikkelserien vil jeg belyse noen svar på spørsmålet om man som kristen kan forene troen på evig straff med troen på en kjærlig Gud. Det første svaret kommer fra noen religionsfilosofer som forkaster idéen om evig straff og holder frem håpet om alle menneskers endelige frelse: Universalisme. For det andre kommer vi til å se på en forklaring der Guds godhet omdefineres. Senere kommer vi til å studere et perspektiv der Guds makt blir begrenset. Til slutt kommer jeg til å presentere det som jeg anser å være det beste svaret på problemet.
Sjekk ut resten av serien:
DEL 1: Innledning DEL 2: Universalisme DEL 3: Guds godhet omdefineres DEL 4: Guds makt er begrenset DEL 5: Det beste svaret
Ray Baker, Credo Akademin, Stockholm. Gjengitt med tillatelse.