Lars Dahle er daglig leder for Damaris Norge og førsteamanuensis ved NLA Mediehøgskolen Gimlekollen

Vi er så vidt kommet inn i selve reformasjonsmåneden, som kulminerer med reformasjonsdagen 31. oktober. Gjennom hele året har vi på ulike måter blitt oppfordret til å fokusere på sentrale reformatoriske temaer. Ett av disse er Martin Luthers frimodige påstand om at alle kristne er prester på lik linje for Gud. Denne bibelske tanken provoserte og revolusjonerte i Luthers samtid. Men læren om det allmenne prestedømme har stor sprengkraft også i møte med vår samtid.

Denne læresetningen bygger på reformasjonens hovedbudskap, som kan formuleres i ‘de fem alene’: Nåden alene, ved troen alene, på Kristus alene, i Skriften alene – til Guds ære alene. I en av de mange verdifulle bøkene som er utgitt i jubileumsåret; «Trådene i samfunnsveven. Hva har reformasjonen betydd for Norge?», med Nils Ivar Agøy, Knut Edvard Larsen og Chr. Anton Smedshaug som redaktører, skriver Svein Granerud innsiktsfullt om Luthers sentrale oppdagelser. Han setter her fokus på reformatorens søken etter en nådig Gud og på læresetningene om Skriften alene, det allmenne prestedømme, det åndelige og det verdslige regimente og om kallsetikk.

Granerud sammenfatter læren om det allmenne prestedømme slik: «Som tilgitte og rettferdiggjorte syndere står vi alle i samme posisjon overfor Gud. Men også i forhold til verden rundt oss har vi det samme utgangspunkt. Kirken er fellesskapet av dem som ved dåpen og troen har fellesskap med Jesus. For samtiden var kirken en institusjon. For Luther var kirken fellesskapet av de troende.»

Luthers lære om det allmenne prestedømme inneholder flere grunnleggende bibelske sannheter til forandring og forvandling. Både som enkeltpersoner og som kristne fellesskap møter vi her frigjørende og aktuelle budskap om vår identitet, vår tjeneste og vår kommunikasjon som Guds prester.

Luther understreker at vår egentlige identitet finner vi i troen på Jesus Kristus som vår Herre og Frelser. På grunn av Jesu frelsesgjerning som vår enestående Prest, kan vi alle ha direkte adgang til og fellesskap med Gud som vår himmelske Far. Som Kristus-troende er vi alle prester for Guds ansikt – på lik linje og uten unntak. Guds første og grunnleggende kall til oss, er derfor å komme til Ham, for å være der i tillit som prester foran hans åsyn.

Vi lever i en flyktig mediekultur som så lett fanger vår søken etter identitet og mening i falske forankringspunkt. I troen på Kristus er vi satt fri fra å forankre vår verdi i ytre faktorer som utseende, prestasjoner, opplevelser, eiendeler eller relasjoner. Vi er også satt fri fra å finne oss selv i sammenligning med andre, siden vi alle er prester på lik linje foran Guds åsyn.

 

Vi trenger å mobilisere hele det allmenne prestedømme som Kristus-vitner i vår mediehverdag.

 

Men læren om det allmenne prestedømme har ikke bare dyp relevans for vår identitet. Den har også unik betydning for vår tjeneste. På grunnlag av vår identitet i troen på Kristus, kalles vi til et liv i tjeneste for Kristus og vår neste. Hver enkelt har en likeverdig tjeneste som Guds prester, uavhengig av yrkesroller og arenaer.

Denne forståelsen av våre ulike hverdagsoppgaver som en gudstjeneste, står i dyp og sterk kontrast til vår tids sekulære kultur. I den grad Gud hører til noe sted, er det i de private og religiøse rom. Men heller ikke i kirker og bedehus finner vi særlig vektlegging av Guds plass i hverdagen. Altfor mange, både unge og eldre, synes å ha en oppfatning av at vi primært tjener Gud gjennom de spesifikke oppgavene vi utfører i menighet og misjon. Det er imidlertid flere oppmuntrende tegn til endring, for eksempel gjennom viktige nasjonale initiativ som Hellig hverdag.

Læren om det allmenne prestedømme har også dyp relevans for vår utadrettede kommunikasjon som Guds prester. Dette viktige aspektet står sentralt i 1 Pet 2,9. Verset er et nøkkelord som Martin Luther ofte kom tilbake til i sin forkynnelse og undervisning: «Men dere er en utvalgt slekt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk som Gud har vunnet for at dere skal forkynne hans storverk, han som kalte dere fra mørket og inn i sitt underfulle lys.» Med utgangspunkt i identiteten i Kristus og tjenesten for Kristus, kalles vi til å kommunisere Guds storverk – som hans prester.

Vår samtid preges av medienes demokratisering, som innebærer at vi alle kan være både mediebrukere og medieprodusenter. Inn i denne radikalt nye mediesituasjonen trenger vi å mobilisere hele det allmenne prestedømme som Kristus-vitner i vår mediehverdag. Vi trenger en offensiv og kreativ innsats fra hele Guds folk, slik at vi sammen kan gjøre en forskjell, med integritet. Her trengs alle Guds prester, enten arenaen for vår kommunikasjon er sosiale medier, kristne mediebedrifter eller allmenne nyhets- og underholdningsmedier.

Luthers oppdagelse – at alle Kristus-troende er Guds prester på lik linje – både inspirerer og utfordrer. Her møter vi en sentral bibelsk lære med betydelig potensiale til å stadig mer prege vår identitet, vår tjeneste og vår kommunikasjon.

 

Artikkelen ble først publisert som Kulturnotat i avisen Dagen.

 

 

Relaterte artikler