ARTIKKEL: Er store visjoner bedre egnet til å overvinne ondskap enn det intelligens er?, spør vår skribent i denne artikkelen om filmen «Tomorrowland – A World Beyond».
Sjekk også ut vår samtaleguide til filmen.
I Disneys storsatsing Tomorrowland – A World Beyond (premiere 22.05.15) reiser man i tid og rom, og en av de mange utfordringene som driver historien fremover, er hvordan man skal komme seg til en verden bortenfor denne og hvilken sammenheng denne andre verden har med vår egen, slik vi kjenner den.
Bakgrunnen er spørsmålet om hvordan vi som enkeltmennesker skal forholde oss til det menneskeheten selv har stelt i stand: klimaendringer og påfølgende naturkatastrofer, men også kunstig intelligens i form av roboter som bokstavelig talt løper løpsk. Vi har skapt vidunderlig teknologi og kløktig manipulert natur, som i neste omgang har gått galt. Time Magazine (01.06.15) oppsummerer filmtrenden med science fiction der farlige roboter vil ta over verden, som «Good tech gone bad».
Optimisme og fremtidstro som forsvant
Manusforfatterne Brad Bird og Damon Lindelof sier til New York Magazine at de ønsket å undersøke når den kollektive optimismen og fremtidstroen i Vesten egentlig forsvant, og hvorfor. De minner om at selv om 1960-tallet ikke var rosenrødt, preget av den kalde krigen og samfunnsuro, så var det regnet som normalt å anta at vi som samfunn kunne finne ut av problemene i nær fremtid. På et eller annet sted langs veien forsvant denne holdningen, og pessimismen overtok som dominerende syn på fremtiden.
Slik Bird og Lindelof blir gjengitt, har de utforsket tankegods som har preget hvordan «folk flest» har oppfattet verden og virkeligheten fra 1960-årene og frem til i dag.
Bird og Lindelof lager film for en generasjon som for første gang i nyere historie ikke deler sine foreldres tro på at verden er i ferd med å bli et gradvis bedre sted å være. Det er en generasjon som har mistet troen på objektiv sannhet og vitenskapens ufeilbarlighet, det er rastløse forbrukere som sier «dette føles riktig og sant for meg, noe annet kan være sant for deg.» De har forkastet samlende, stabile autoriteter, er uten sans for absolutter og har altså ikke mye tro på fremtiden. Derfor må de leve intenst her og nå, eller sagt i kortform: YOLO. You Only Live Once.
Håp hos Disney
I Tomorrowland defineres da også menneskehetens problem som grådighet og nytelsessyke. Den som bare lever for øyeblikket, blir ofte grådig og utålmodig.
Men filmen hadde selvsagt ikke blitt produsert under merkenavnet Disney, uten at den også leverer en følelsesladet dose med håp og tro på fremtiden.
Det middelaldrende geniet Frank Walker (George Clooney) har isolert seg, desillusjonert og negativ. Men opp på trappa hans kommer altså Casey, ung og optimistisk med handlekraft og pågangsmot. Walker blir motstrebende dratt inn igjen i menneskelig fellesskap og kampen for det gode.
VGs anmelder kaller avslutningen av Tomorrowland en «United Colors of Benetton-sekvens», åpenbart ikke ment som et kompliment. Uansett, kinopublikum får høre at drømmerne i verden må holde sammen, små handlinger oppfyller store drømmer. Det postmoderne publikum må ikke la pessimismen styre hverdagens små og store valg. Verden er til å redde.
Utfordrer kristne
Styrken i ungdommelig glød og menneskelig fellesskap er uten tvil stor, om enn uforutsigbar og omskiftelig. Men ett spørsmål blir hengende i det kinosalen tømmes, nemlig hva våre håp og drømmer egentlig skal begrunnes i? Kan de sveve fritt i tid og rom?
Vi blir fortalt hvordan de smarteste av de smarte fant Tomorrowland, fritt for byråkrati, politikk og alt annet «ondt». Men også dette Utopia opplevde et fall. Noe gikk galt i fellesskapet av kloke hoder. Ondskapen satt i selve menneskenaturen, og dermed hjalp det ikke å forene bare de intelligente, det hjalp ikke å kvitte seg med ytre rammer og systemer som tilsynelatende hindret fremskritt og glede.
Hvorfor skal filmpublikum egentlig tro at «arbeidsomme drømmere» kan redde verden, når ikke de aller smarteste klarte det? Er store visjoner bedre egnet til å overvinne ondskap enn det intelligens er?
I møte med filmbudskap som i Tomorrowland, utfordres kristne til å kjenne og gjøre kjent det bibelske perspektivet på menneskehetens egentlige tilstand og sanne fremtidshåp.
Artikkelen stod først på trykk som kulturblikk i avisen Dagen 04.06.15.