ARTIKKEL: Har du i det siste fått svaret ”What do you mean” på spørsmål du har stilt? Da er du ikke alene.

 

Tittelen på Justin Biebers nye hit har spredd seg i sosiale medier og blitt et stående uttrykk som kan brukes som universalsvar i alle mulige settinger. Singelen ”What do you mean” fra den forestående platen ”Purpose” gikk rett inn på topplistene i flere land, og får positiv omtale fra alt fra svorne Beliebers til seriøse musikkkritikere. Lanseringen av singelen skriver nye kapitler i lærebok for PR-apparat, blant annet kjørte Bieber en månedslang kampanje i sosiale medier der han telte ned dager til singelen ble sluppet. Hver dag fikk han med seg en ny kjendis til å holde plakater med antall dager igjen eller på annet vis markert i videoer, på bilder osv at noe var på gang. Artistene Ed Sheeran, Ariana Grande, Travis Scott, skateboardidolet Tony Hawk, basketballspilleren Shaquille O´Neal, skuespilleren Ashton Kutcher, talkshowverten Ellen DeGeneres – Bieber plukket fra øverste hylle. Den velregisserte lanseringen er bare én av elementene bak det faktum at barnestjernen kan se ut til å har klart den vanskelige overgangen fra barnestjerne til voksen artist. Bieber har noen mildest talt brokete år bak seg, og har en stor jobb å gjøre med å vinne tilbake tillit fra både sine egne, fra musikkjennere og fra foreldregenerasjonen som ikke nødvendigvis synes at han er et utmerket forbilde.

Utbredelsen singelen har fått også her til lands med massiv spilletid og høye listeplasseringer gjør at det er verd å legge merke til hva Bieber fokuserer på i sin første singel fra sin første voksenplate. ”What do you mean” handler om den vanskelige kommunikasjonen med noen som ikke er ærlige, med personer som synes det vanskelig å si ja og mene ja, med dem som sklir vekk fra forpliktelser for å stå ledige dersom noe mer spennende skulle dukke opp. Samtidig vil de heller ikke si nei, for da kan de gå glipp av noe som de senere ser at de ville hatt. Hva mener du når du nikker med hodet, men man ser at du egentlig ikke vil? Bieber spør, og finner ikke tryggheten han leter etter. Det er nesten som om personen han synger om holder en viss distanse fordi det er uunngåelig at forholdet ender i at de begge blir såret uansett.

Det er vanskelig å ha en relasjon til gelémennesker. Men i mulighetenes og tilbudenes tid er det kanskje menneskers største problem å velge noe og stå for det, samtidig som man velger bort noe annet. Alt kan man bli, alt kan man få, men ikke alt på en gang og ikke uten konsekvenser. Resultatet blir handlingslammelse og beslutningsvegring.

Paulus hadde også møtt slike mennesker. ”Var dette uttrykk for uansvarlig vakling? Legger jeg planer slik mennesker kan gjøre, så jeg sier både ja og nei på samme tid?” (2 Kor 1,17). Bieber viser hvor forvirrende og sårende det er når vi ikke er ærlige med hverandre, hvordan en slik relasjon kan binde oss fast fordi vi verken er trygge i den eller frie til å gå. “When you don´t want me to move, but you tell me to go, what do you mean?” Vi kjenner igjen noe av eksistensialismen i skildringen hans. Ansvaret for å skape mening i sitt eget liv blir tungt å bære, friheten til å velge føles fengslende. Når livet ikke har en retning gitt utenfor seg selv, må man selv finne retningen og meningen.

Forfatteren og samlivsterapeuten Gary Chapman har også pekt på viktigheten av fungerende kommunikasjon i en relasjon. Det er ikke sikkert at vi mener å uttrykke usikkerhet og flyktighet, men vi har alle ulike måter å formidle på, kommunikasjon som ikke nødvendigvis blir oppfattet slik som intensjonen var. Det gjør at vi misforstår hverandre, viser Chapman, og det er grunnlaget for mange ødelagte relasjoner. Derfor er det befriende å lese Paulus sin beskrivelse av hvordan en trygg relasjon skal være. Mennesker sier både ja og nei på samme tid, men Paulus er tydelig: Så sant Gud er trofast: Det vi sier til dere, er ikke samtidig ja og nei. For Guds Sønn, Jesus Kristus, som vi har forkynt for dere, jeg, Silvanus og Timoteus, han var ikke ja og nei; i ham er det bare ja (2 Kor 18-19). Jeg velger deg, sier Gud. Igjen og igjen. Det er ikke gelé, det er fast grunn, det er forpliktelse, det er i medgang og motgang. Det er en relasjon derman er fri til å velge eller velge bort, og som tåler at man spør “hva mener du egentlig”.

Relaterte artikler