Av Stefan Gustavsson, generalsekretær i Svenska Evangeliska Alliansen og direktør i Apologia – centrum för kristen apologetik

 

Er den kristne troen dåraktig? Dem som har svart ja har ofte henvist til Paulus og 1 Korinterbrev 1. Men dessverre er Paulus ofte upresist sitert.

Han sier ikke at ordet om korset er en dårskap. Han sier at ordet om korset er dårskap for dem som går fortapt. I seg selv er evangeliet Guds kraft og Guds visdom. I følge Paulus finnes det to årsaker til hvorfor verden påstår at det er dårskap.

Feil perspektiv

For det første feilaktige forventninger. Jødene forventer tegn på at Messias hadde makt til å kaste ut romerne. Men de får ikke det tegnet. I stedet blir Jesus fornedret og drept av romerske soldater. Grekerne søker visdom i filosofiske ideer som skal forklare tilværelsen. Men Jesus er et menneske, kroppslig og smertelig henrettet. Ut i fra slikt forventninger er troen på en korsfestet Messias dårskap. Men det er å betrakte korset fra feil perspektiv!

Galileo lykkes i å konstruere et bedre teleskop enn noen hadde gjort før. Nå kunne han se at Kopernikus hadde rett: Solen, ikke jorden, er vårt planetsystems sentrum. En av Galileos kolleger ved universitetet het Giulo Libri, professor i filosofi. Gjennom hele sin levetid nektet han å kikke i teleskopet, ettersom han visste (ut fra gresk filosofi) at jorden var i sentrum. Inntil sin død holdt han fast på den overbevisningen.

Alt for mange i Paulus sin samtid slik som i vår vegrer seg for å kikke i evangeliets teleskop og avviser det som dårskap, men ut fra feilaktige forventninger.

For det andre fornektelse av menneskets grunnproblem: skylden. Paulus sier at ingen mennesker kan være stolte overfor Gud. Det er ingen avvisning av positiv selvforståelse eller glede over livet, ikke i det hele tatt. Det handler i stedet om å være ærlige og erkjenne vårt problem innenfor Gud.

Syndens problem

Her er skjebnepunktet for menneskene: Ikke om vi har syndet eller ei (vi har syndet), men om vi erkjenner det. Våre fluktforsøk er uendelige. Vi kan forminske skylden og tenke at mennesket innerst inne er godt. Vår synd er tilfeldige mistak og ikke et uttrykk for hvem vi er. Vi kan fornekte ansvaret og tenke at det er genenes eller samfunnets feil, ikke vårt. Vi kan forbedre balanseregningen gjennom å tenke at det gode vi har gjort balanserer opp det onde, slik at sluttsummen ligger på pluss. Men det er en myte. En god gjerning balanserer ikke opp en ond. At Hitler var en god sjef (som en film nylig hevdet), påvirker ikke vår bedømming av hans andre handlinger. Det onde som skjer står uforandret fast, uavhengig av det gode vi har gjort.

Vi står med skyld innenfor Gud. Det er det humanistiske uføret. Vi har problemer som vi selv ikke kan løse. Vi er som en plukket blomst, som mistet kontakten med den kilde som gav den liv. Og vi kan ikke omplante oss selv. Det er i dette perspektivet som ordet om korset er visdom og kraft: Det løser vårt grunnproblem! Jesus bærer bort verdens synd og åpner veien til Gud. Hvert menneske som erkjenner sin tilstand og tar imot Jesus får sine røtter omplantet.

Gud har ikke favoritter

Gud har ofte handlet på en måte som ikke stemte med menneskenes forventninger. Han sendte en korsfestet Messias og han bygger en uanselig forsamling. Paulus minner de kristne i Korint om at nettopp forsamlingen er en illustrasjon på Guds uventede handlingsmønster: tenk på da dere ble kalt: ikke mange var vise i verdslig mening, ikke mange var mektige, ikke mange fornemme. Rike, velutdannede og innflytelsesrike menn og kvinner kom til tro på Jesus og ble en del av forsamlingen. Men størst fremgang hadde evangeliet blant de marginaliserte og uanselige, blant slaver, fattige, kvinner. Ikke fordi Gud har favoritter, det avhenger av oss. Som fremgangsrike i forhold til verdens målestokk har vi en lengre vei til å erkjenne vår hjelpeløshet og vårt behov for Jesus.

Evangeliet er ingen dårskap. Anstøtssteinen er ikke intellektuell. Den bygger på feilaktige forventninger og på vår stolthet: Vi vil ikke kapitulere overfor Gud. Men den som legger ned våpnene og tar imot Jesus oppdager at det er han som er visdom, rettferdighet, hellighet og frihet.

 

Artikkelen har tidligere vært publisert i Kulturvinduet

Relaterte artikler