ANDAKT:  «Verden er grunnleggende urettferdig», sier Jo Nesbø i et intervju. Hvorfor er det sånn at menneskene både har noe urettferdig og vondt i seg, og noe godt? Målgruppen for andakten er 16 år og oppover.

(Last ned Power Point med sitater fra Jo Nesbø her: Hvorfor-er-verden-sa-urettferdig)

Jo Nesbø. Foto: Stian Andersen/ Flickr

«Verden er grunnleggende urettferdig», sa krim-forfatteren Jo Nesbø i et intervju med Dagsavisen. Intervjuet skjedde i forbindelse med at han delte ut 500 000 kroner til Margareth Hatle, gjennom Harry Hole Stiftelsens pris. Hun valgte å gi pengene videre til Redd Barnas skoleprosjekt i Zimbabwe.

Stiftelsen ble etablert i 2008 og har navn etter politi-etterforskeren i Nesbø sine krim-bøker. Statuttene sier at prispengene skal gå til et formål som styrker lese- og skriveopplæring.

Jo Nesbø er utdannet finansanalytiker og siviløkonom. Han har arbeidet som journalist og megler, og som låtskriver og vokalist i rocke-gruppa di Derre. I 1997 debuterte han med kriminal-romanen Flaggermusmannen. Han har siden etablert seg som en av Europas mest populære og bestselgende forfattere.

I sammenheng med utdelingen av 500 000 kroner som skal være med på å gjøre verden til et mer rettferdig sted, sa altså Jo Nesbø: «Verden er grunnleggende urettferdig».

Når Nesbø sier verden, må han nødvendigvis mene menneskene. Trær og blomster har ingen evne til å oppføre seg egoistisk med vilje. Kuer og sauer har ingen moralsk refleksjon eller samvittighet. Det Jo Nesbø vil bøte på gjennom Harry Hole Stiftelsen, må være menneskenes grunnleggende urettferdighet.

Det at forfatteren legger merke til denne urettferdigheten og ønsker å gjøre noe med det, tyder også på at menneskene må ha noe grunnleggende godt i seg. Det er jo godt å kjempe mot urettferdighet.

Altså har menneskene både noe urettferdig og vondt i seg, og noe godt. Vi er litt av begge deler. Nesbø sier da også at kriteriene for å få prisen er enkle. Juryen leter ikke etter en perfekt og helt eksepsjonell person. Det holder å ha hatt «en moralsk formtopp».

Bibelen sier at Gud skapte verden, og han så at alt var overmåte godt. Menneskene inkludert. Så skjedde det noe. Menneskene ble fristet til å sette seg selv på linje med Gud. De ble fristet til stolthet, og dermed til ulydighet mot Gud.

Jeg vil lese om dette fra 1 Mos 3, 1-13:

PP: 1 Mos 3, 1-13

Slangen var listigere enn alle ville dyr som Herren Gud hadde laget. Den sa til kvinnen: «Har Gud virkelig sagt at dere ikke skal spise av noe tre i hagen?» Kvinnen sa til slangen: «Vi kan spise av frukten på trærne i hagen. Men om frukten på treet som står midt i hagen, har Gud sagt: Dere må ikke spise av den og ikke røre ved den; for da skal dere dø.» Da sa slangen til kvinnen: «Dere skal slett ikke dø! Men Gud vet at den dagen dere spiser av den, vil øynene deres bli åpnet, og dere vil bli som Gud og kjenne godt og ondt.» Nå fikk kvinnen se at treet var godt å spise av og en lyst for øyet – et forlokkende tre, siden det kunne gi innsikt. Så tok hun av frukten og spiste. Hun ga også til mannen sin, som var sammen med henne, og han spiste. Da ble øynene deres åpnet, og de skjønte at de var nakne. De flettet sammen fikenblader og bandt dem om livet.

Da hørte de lyden av Herren Gud som vandret omkring i hagen i den svale kveldsbrisen. Og mannen og kvinnen gjemte seg for Herren Gud blant trærne i hagen. Men Herren Gud ropte på mannen og sa: «Hvor er du?» Han svarte: «Jeg hørte lyden av deg i hagen og ble redd fordi jeg er naken, og jeg gjemte meg.» Da sa han: «Hvem har fortalt deg at du er naken? Har du spist av det treet jeg forbød deg å spise av?» Mannen svarte: «Kvinnen som du ga meg å være sammen med, hun ga meg av treet, og jeg spiste.» Herren Gud spurte kvinnen: «Hva er det du har gjort?» Kvinnen svarte: «Slangen narret meg, og jeg spiste.»

Bruddet var katastrofalt. Adam og Eva ble stengt ute fra Guds hage og Guds fellesskap. I alle tider etterpå har vi hatt denne grunnleggende urettferdigheten i oss, viljen til å være ulydig, viljen til å sette oss selv først. Men vi har også hatt gudsbildet i oss, lengselen etter det gode, etter noe som er større enn oss selv, og ikke minst: Lengselen etter rettferdighet. I Forkynneren 3, 11 står det Gud har lagt evigheten i menneskenes hjerter.

Det fortelles i Bibelen om hvordan menneskene måtte ut av hagen, for å hindre at de skulle spise av livets tre og leve evig. Hvordan skulle det blitt!? Et evig liv i urettferdighet, egoisme, overgrep og maktmisbruk?!

Gud slapp likevel ikke ideen med at vi mennesker skulle ha et evig liv sammen med ham. Den røde tråden gjennom Bibelen er Guds langsiktige plan med å sende en frelser som kunne gjøre opp for bruddet der i hagen, skape fellesskap mellom Gud og mennesker igjen, ta et oppgjør med ondskapen.

Jo Nesbø har rett i at verden er grunnleggende urettferdig, i sin nåværende tilstand. Gud sier imidlertid at han har en løsning. Løsningen ligger i Jesus. «Jeg er veien, sannheten og livet» (Joh 14, 6), sa Jesus. Han er veien til Gud. Han har det evige livet, det vi en gang mistet da alt gikk galt i hagen.

PP: Joh 17, 1-3

«Og dette er det evige liv at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og ham du har utsendt, Jesus Kristus» står det i Joh 17, 1-3.

Relaterte artikler