ARTIKKEL: Innsiden ut — en morsom og innsiktsfull familiefilm om å modnes som menneske.

Riley er 11 år og har svært motvillig flyttet med foreldrene til San Fransisco. Faren har fått ny jobb i storbyen, og det frie livet på landet med ishockey om vinteren og lek med gode venner i en romslig hage, er blitt historie. Flytting er en form for krise i et barns liv, og Riley er intet unntak.

Akkurat som sin regissør og manusforfatter Pete Docter, er også enebarnet Riley oppvokst i Minnesota. Docter selv er ikke enebarn, men han var et innadvendt barn som lekte mye alene og trivdes med det. Som animatør og regissør har han blant annet brukt sine erfaringer med å føle seg sosialt klønete, til å skape karakterer som Russell, den 8-årige speidergutten i animasjons-suksessen Up (2009).

Docter er allerede en viktig historieforteller for mange barn, både som medforfatter til de to første «Toy Stories»-filmene (1995/1999) og «Monsterbedriften» (2001) og altså gjennom sin regi-debut «Up» (2009). Mange anmeldere spår at «Innsiden Ut» vil bli en klassiker i barnas film-univers.

 

Glede er sjefen

«Innsiden ut» foregår parallelt i Rileys kontrollsenter, altså hjernen, og i den «virkelige verden». Og det er handlingen i Rileys hjerne som gir filmen driv, humor og sjarm.

Den ytre virkeligheten, med grått filter og dempet lys, blir mer kulisser for den egentlige historien. Vi følger samspillet mellom fem små karakterer som viser Rileys følelser. Sjefen i teamet er uten tvil Glede, en selvlysende energibunt som ikke kaster bort tiden med å lese manualer og instruksjonspermer, men vier sin fulle og hele oppmerksomhet til å koordinere Sinne, Avsky, Sorg og Frykt.

Ledelsesstrategien er basert på improvisasjon og en sprudlende personlighet som dels overtaler, dels forvirrer de andre følelsene til å innrette seg. Glede er sjefen, fordi «Riley må jo være lykkelig».

 

Minnebehandling

En av de viktigste oppgavene til følelses-teamet, er å ta hånd om Rileys minner. Det er spesielt viktig at ikke Sorg, en treg og åndsfraværende blå jente med store briller og kjip ullgenser, berører Rileys minner, for da blir minnene like blå og triste som Sorg selv. Sorg må helst bare holde seg unna, og ingen skjønner helt hvorfor hun i det hele tatt er med i teamet.

Innsiden ut viser med humor og innsikt hvilken sentral rolle følelsene spiller ikke bare for hukommelsen, men også når vi tar valg, gjennomfører oppgaver og forholder oss til andre mennesker. Kaos i gjengen med følelser gjør Riley hemmet, passiv og ulykkelig.

 

Er alt følelser?

Det er verdt å merke seg at Rileys kontrollsenter ikke har fått noen avdeling for «logisk tenkning» eller «prinsipielle vurderinger». Også foreldrene og andre karakterer vi får et glimt inn i hjernen til, synes å være styrt ene og alene av følelsene.

Vi har jo tradisjonelt plassert følelsene i «hjertet» i vår kulturkrets, mens «hodet» har vært forbundet med pålitelig vitenskap og logikk. Men en historie der hjernen styres av skiftende og forvirrede følelser, speiler kanskje en tid hvor både store og små avgjørelser ofte begrunnes med at «dette føles rett for meg akkurat nå».

Skildringen av Rileys hjerne åpner opp for viktige spørsmål. Hvis følelsene er alt vi har å styre livet etter, hvis personligheten vår bare er en hjerne full av følelser, hvordan kan vi vite at noe er sant og godt? Hvordan skal vi finne en felles forståelse av for eksempel moral og godhet, hvis vi kun styres av subjektive opplevelser?

 

Sorg finner sin plass

Rileys følelser jobber altså døgnskift for å gi henne et godt og lykkelig liv. Men i takt med at Riley modnes og utvikler seg, får vi også se at Sorg gradvis innlemmes som fullverdig medlem i følelsesteamet.

En av de mest tankevekkende scenene er idet vi ser at det egentlig var Sorg som skapte rom for hjelpsomhet og ekte fellesskap mellom Riley og hennes nærmeste. Et av de lykkeligste kjerneminnene hennes viser seg nemlig å ha blitt forårsaket av en sørgelig opplevelse like i forkant.

Alt i alt ser filmen ut til å formidle at det å bli voksen, er å få alle de sprikende følelsene og fragmenterte minnene i livet inn i en harmonisk helhet. Det er å bli et menneske som ser livet i sammenheng og sin plass i sammenhengen. Som i de fleste familiefilmer, antyder også Innsiden Ut at ekte lykke og harmoni er å finne i det gode fellesskapet i familien.

 

Pixar og Kingo synger sammen

Eldre generasjoner som har lært Kingos salmer i sin barndom, vil antagelig høre en strofe spille i bakhodet hvis de ser Innsiden ut sammen med barn eller barnebarn, nemlig «Sorgen og gleden de vandrer til hope, lykke og ulykke ganges på rad».

Pixar leverer gammel livsvisdom i frisk, animert innpakning. Filmen snakker forståelig og sant om barnas liv her og nå. Men Pete Docter slår også an tonen for voksne som vil formidle hva Bibelen sier om tiden og evigheten.

Kingos kjente salmevers avslutter jo med å oppsummere Bibelens fremtidsløfter slik: «himlen er ene av salighet full». Jo, Sorg hører absolutt til i kontrollsenteret her i livet. Men Bibelen lover oss også at vi faktisk kan få oppleve at Glede regjerer alene.

 

(Visited 375 times, 1 visits today)

Relaterte artikler