ANDAKT: Tv-serien «How I Met Your Mother» har gått sin seiersgang på tv-skjermer verden over. Blant morsomheter og banaliteter berører serien også dypere tematikk, knyttet til helt essensielle spørsmål om identitet.

 

How I Met Your Mother handler om arkitekten Ted og hans søken etter den store kjærligheten i New York, med god hjelp fra hans fire venner; Marshall, Lily, Robin og Barney. Serien er lagt opp som en stor gjenfortelling, der Ted forteller barna sine om hvordan han traff moren deres. Vi møter vennegjengen i 30-årene hjemme, på jobb, på diverse utflukter og ofte på stamstedet deres, Mc’Larens pub.

Lily vil ikke være en typisk mamma. Hun setter ofte vennene foran barnet sitt og ved en rekke anledninger karakteriserer hun og ektemannen Marshall også vennegjengen som familien sin. Lily er også skamfull over at hun av og til skulle ønske at hun ikke var blitt mor. Selv om hun elsker sønnen Marvin av hele sitt hjerte, hadde hun egentlig et stort ønske om å leve av kunsten sin. I stedet jobber hun nå som barnehagetante. Ted har sin stolthet i at han er arkitekt og nylig har tegnet en bygning som har blitt en del av Manhattans skyline. Marshall er veldig opptatt av natur- og miljøvern, og jobber som advokat. Barney jobber hardt for å opprettholde sitt image som magiker og kvinnebedårer. Han er kjent for å kunne gjøre hver kveld om til en ekstraordinær kveld, og har alltid en god historie på lager. Robin er nyhetsanker og opprinnelig fra Canada, og har tidligere vært sammen med Ted. I sesong 8 blir hun og Barney forlovet.

 

Hvem er jeg, egentlig?

I episoden «The Ashtray» (Sesong 8, episode 17), får Ted en telefon fra sin eks-kjærestes tidligere ektemann, kalt «The Captain». Dette fører til at gjengen igjen husker på og gjenforteller sitt forrige møte med denne mannen. En vill historie og litt pinlig affære for flere av medlemmene i vennegjengen. Det vil si, for alle unntatt Barney, som ikke var med. Barney, som setter sin ære i å være «der det skjer» tar det derfor tungt når han ikke har vært med denne gangen. Samtidig får Lily et lite sammenbrudd. Dette fordi det viser seg at «The Captain» ved denne anledningen sa til henne at hun ikke hadde peiling på kunst – fordi hun «bare» var en barnehagetante.

Tidlig i episoden kommer det frem at det plager Barney at han ikke var med resten av gjengen ved den gitte anledningen.

Ted: Oh boy that was a crazy story.
Barney: Oh boy, yeah I remember.
Ted: You weren’t there.
Barney: Ted, bubbeleh, if you have a crazy story, I was there. It’s just the law of the universe.

Senere utdyper Barney for Ted hvorfor det er så viktig for han å være en del av historien:

Barney: Crazy stories are my thing! You have architecture, Marshall has the law, Lily has art, Robin has pleasing me sexually. You all have a passion that drives you. Well if I have a passion it’s taking life and turning it into a series of crazy stories. If you can do that without me, then I don’t even know who I am anymore.

I etterkant snakker ekteparet Marshall og Lily om det som ble sagt av «The Captain» den gangen.

Marshall: Lily, what is the big deal? Okay, so what? So he said you’re just a kindergarten teacher. Why do you let that bother you?
Lily: Because he was right. I am just a kindergarten teacher. And, yes, I have a degree in art history and I was meant to do something with it, but I didn’t. Somewhere along the line, I forgot to pursue my dream, and now I’m old and I’m a mom and it’s just too late for me.

 

Tidstypiske strømninger

Gjennom disse korte sitatene kan vi få et innblikk i noe av det disse personene tenker at deres identitet handler om. Barney synes å forankre mye av sin identitet i det å være en del av og regissere utrolige historier. Han sier selv at hvis de andre ikke er avhengige av at han stiller med historiene, da vet han ikke helt hvem han er lenger. Noe av det samme kan vi se hos Lily. Hun har alltid tenkt at hun er «den kunstinteresserte», noe som også blir tatt frem av Barney i sitatet over. Og når noen (The Captain) sier at hun «bare» er en barnehagetante, rokker dette ved hennes identitet. Dette er noe hun selv har tenkt, men som blir forsterket av at noen andre sier det høyt. Hun blir redusert til bare å være en barnehagetante og en mor – når hun selv har tenkt at hun er en person som kan leve av kunsten sin.

Disse sitatene bærer preg av typiske postmoderne strømninger i tiden vi lever i. Tanken om at du er den du føler deg som, og at alle må forme sin egen identitet er i aller høyeste grad tilstede. Det som gir dem verdi, er i stor grad deres prestasjoner.

Dick Keyes advarer i boken Beyond Identity mot å i det hele tatt la forankringen av vår identitet hvile på noe som ikke klarer å bære den. Det at vi søker etter identiteten vår, er faktisk et tegn på at vi har startet med feil utgangspunkt.

 

Der skatten din er…

Jesus sier følgende i Bergprekenen:

Dere skal ikke samle skatter på jorden, hvor møll og mark ødelegger, og hvor tyver bryter inn og stjeler. Men dere skal samle skatter i himmelen, der verken møll eller mark ødelegger og tyver ikke bryter inn og stjeler. For der skatten din er, vil også hjertet ditt være.  – Matt 6:19-21

Vi har alle våre skatter. Hvis skatten din er en ny bil, penger i banken, eller klærne dine – sier Jesus at det også er der hjertet ditt er. Det vil også si at hvis noe av dette blir skadet, eller tatt bort fra deg, vil det også skade din identitet. Du vil få det som ofte blir kalt en identitetskrise. Kanskje vet du ikke helt hvem du er lengre? Det er noe av dette vi kan finne spor av hos Barney og Lily. Når Barney ikke får lage de utrolige historiene lengre, og Lily ikke kan være ”kunstneren”, så er det akkurat som om noe av identiteten deres er skadet. De skjønner ikke helt hvem de er lengre.

 

Et trygt ankerfeste

Vi kan forankre vår identitet i en av to ting. Enten i Gud selv, eller i noe Gud har skapt. I vårt samfunn er det siste vanligst. Våre skatter er ofte eiendeler, jobber, viljen vår, følelser, penger eller relasjoner (venner, familie). I bibelteksten ovenfor setter Jesus disse to opp mot hverandre. Skatter på jorden kontra skatter i himmelen. Jesus hevder at det bare er Gud som kan bære vår identitet. Hvis vi forankrer identiteten vår i at vi er Guds barn, skapt i Hans bilde – vil ingen kunne rokke ved den. Uansett hva som skjer i livet, både ved våre prestasjoner og i våre relasjoner, har vi like mye vår identitet i behold. Identiteten vår er slik sett ikke noe vi skal finne, men noe som ligger fast fra skapelsen av.

Det ligger en utrolig frihet i å forankre vår identitet i Gud selv. Det setter oss fri fra våre egne og andres forventninger til hvem vi skal være. Det setter oss fri fra prestasjonsangst. Det setter oss fri fra en bindende materialisme. Det setter oss fri fra merkelapper som blir satt på oss, og det setter oss fri fra djevelens klamme hånd. Hvis vi bare klarer å gi slipp på våre skatter på jorden, og våger å hvile i det at vi er Guds barn først og fremst, får vi denne uendelige friheten helt gratis i retur.

 

Bønn

Kjære Gud, takk for at vi får være dine barn, skapt i ditt bilde.

Hjelp oss til å forankre vår identitet i deg, og bare i deg.

Vis oss når vi lar relasjoner eller materielle ting få bære vår identitet i stedet for å hvile i det vi er i deg.

 

Av Kristin Hannevik, publisert med tillatelse.


 

Hvis du ønsker å fordype deg i temaet anbefales boken Beyond Identity, av Dick Keyes.

Dick Keyes har utdannelse innen historie og teologi, og jobber ved L’Abri Fellowship i Southborought, Massachusetts. Du kan lese mer om boken og andre bøker han har skrevet på nettsiden til L’Abri.

Relaterte artikler