Logan: The Wolverine er tidenes mest groteske superheltfilm. Hva har skjedd med heltene som bare ga fienden en neve i trynet?

I år 2029 har mutanter nærmest blitt utryddet. Professor Xavier blir holdt i skjul på grensen til Mexico av den slitne og skakkjørte helten Logan (Wolverine). Når den unge og modige mutanten Laura dukker opp med en blodtørstig dødsskvadron i hælene, må den siste gruppen mutanter legge ut på en desperat jakt etter et skjulested.

Denne filmen er siste kapittel i sagaen om den populære superhelten Wolverine, som har blitt spilt av Hugh Jackman siden 2001. Logan: The Wolverine er oppsiktsvekkende voldelig. Her er det blod og gørre fra start til slutt, og vi ser barn kappe hoder og massakrere på brutalt vis.

Vanligvis viser tegneseriefilmene gode helter som overvinner det onde uten å ty til grotesk vold. Hvorfor er denne annerledes? En del av forklaringen er at heltene i Marvel har ulike meninger om metodene sine. Daredevil og Spider-Man unngår drap så langt det lar seg gjøre. Wolverine er blant de mest hensynsløse karakterene, sammen med Deadpool og Punisher. I denne filmen har Wolverine fått frie tøyler.

Men en annen forklaring er denne: Før i tiden var superheltene pålagt å følge god moral.

Når foreldre går til aksjon

Tegneseriebransjen har ikke alltid vært like populær. Etter gullalderen på 30- og 40-tallet der helter som Supermann, Batman og Captain America tok USA med storm, var det nesten kroken på døra i 1954.

I boken Marvel Comics the Untold Story forteller Sean Howe hva som skjedde. Mange var bekymret for tegneserienes påvirkning på barn. USAs senat kalte tegneseriebransjen inn på teppet. Her måtte de gjøre rede for en mengde groteske skildringer av drap – som virkelig var usmakelige. E.C. Comics, som spesialiserte seg på skrekk- og horrorserier, ble blant annet konfrontert med en historie der en gruppe drapsmenn spilte baseball med ofrenes lik.

Tegneserier fikk et dårlig rykte. Stan Lee, som senere skulle skape helter som Spider-Man, Hulken og Iron Man, skal ha kommet i prat med en våpenforhandler på denne tiden. Da Stan Lee presenterte seg som tegneserieskaper, svarte mannen med å spytte Lee i ansiktet. «Du burde havne i fengsel for det du gjør», sa våpenforhandleren.

I denne perioden gikk 15 selskaper konkurs. De gjenværende gikk sammen og dannet felles moralske retningslinjer gjennom Comics Code Authority (CCA). Her ble det opplest og vedtatt at seriene aldri skulle gi sympati for kriminalitet eller vise manglende respekt for ekteskapet. Det gode måtte vinne over det onde, og avbildning av overdreven vold ble forbudt. Fram til årtusenskiftet var det få distributører som våget å publisere tegneseriehefter som manglet stempel fra CCA.

Tilhører fortiden

I dag har CCA mistet mye av innflytelsen. Seriegiganten Marvel gikk bort fra kjørereglene i 2001 og følger nå sine egne retningslinjer. Likevel er superheltene fra 40-, 50- og 60-tallet mer populære enn noen gang før – nå også på kinolerretet.

Det er selvsagt begrenset hvor drøye filmene kan bli, særlig når de er basert på tegneserier fra en periode der det verken var lov å avbilde narkotika eller utroskap. Men man må erkjenne at mange av disse verdiene tilhører fortiden for filmbransjen. Og det er slett ingen overraskelse at kroppsdelene flagrer i en film om sinnajerven Wolverine. Hva skal man tenke om volden i filmen?

Kan menn i trikot frelse verden?

Logan: The Wolverine viser riktignok en helt som kjemper for det gode, men hovedpersonen skyr ingen midler når han blir presset. Denne metoden forsvarer han også. I en scene plukker Wolverine opp et gammelt tegneseriehefte med X-men, og sender et stikk til alle helter som gir skurkene et slag i trynet istedenfor en kule gjennom hodet:

«I den virkelige verden dør folk. Ingen mann i trikot kan stoppe det», sier han.

Paradoksalt nok uttrykker filmen også en lengsel om at volden skal opphøre. Den unge mutanten Laura har blitt trent opp som et drapsvåpen fra hun var liten. Etter en omfattende massakre avslutter filmen med at Laura siterer en scene fra western-klassikeren Shane (1953), som åpenbart har gjort sterkt inntrykk på henne:

«Man kan ikke leve med et drap. Man kan ikke gå tilbake. Løp til moren din og si at alt er ok. Og si at det ikke er flere våpen i dalen.»

Framtidshåp uten vold

Når man ser på virkelighetens grusomheter er det lett å dele Lauras lengsel etter en verden uten vold. Men har Wolverine rett i at det er umulig å fikse verden uten å få blod på hendene?

Wolverine gjør som mange andre i historien: Svarer vold med vold og håper verden blir bedre når fiendene er borte. I Bibelen er håpet knyttet til en mann som ofret seg selv for sine fiender. Wolverine ville kanskje sett på Jesus som en tulling i trikot. Men hvis det er sant at han virkelig er Guds sønn som ble reist opp fra graven, da betyr det at universets historie ikke skal slutte med vold og død.

Håpet om at Jesus Kristus skal komme igjen har motivert mange mennesker til å legge ned våpen gjennom historien. Ja, verden er urettferdig og hard, men til slutt skal alle få en rettferdig dom. Han som skal sørge for dette er ingen drapsmann. Det er samme person som ga sitt liv av kjærlighet til verden.

Kanskje det er nettopp en slik helt verden trenger?

Relaterte artikler