ARTIKKEL: Jakten på lykke oppleves mer intens enn noensinne. Kanskje er det nettopp det som er problemet, spør Ingvild Thu Kro i denne artikkelen.

 

«Because I’m happy / Clap along if you feel like happiness is the truth»

Slik synger artisten Pharrell i sangen sin “Happy”, som har florert på hitlistene den siste tiden. Han formidler et syn på lykke (og lykkefølelsen) som det ultimate gode og som meningen med livet. Og Pharrell synes å ha truffet en nerve. Et kort søk på internett bekrefter nemlig inntrykket av at lykke er et sentralt tema i vår tid, i alt fra avisartikler, blogger, moteblader, forskningsartikler – til livsstilsprogrammer og egne dokumentarer på tv-skjermen. Jakten på lykke oppleves mer intens enn noensinne. Og kanskje er det nettopp det som er problemet?

«Jeg har alt, men fortsatt er jeg ikke lykkelig»

Professor Joar Vittersø sier; «Lykke er et av de viktigste spørsmålene. Det handler om vitsen med livet, og mennesket har stilt seg det spørsmålet i tusenvis av år.» Spørsmålet om meningen med livet er altså ikke nytt. Men svaret samtiden gir er kanskje det. I dag synes svaret for mange å være lykke, eller jakten på lykke. Om jeg bare blir lykkelig – da finner jeg meningen med livet.

«Jeg har alt, men fortsatt er jeg ikke lykkelig» sier en av deltakerne i tv-serien Oppdrag lykke, som ble sendt på NRK høsten 2013. Hensikten med tv-serien var å måle og teste deltakernes nivå av lykke, med utgangspunkt i spørsmålet «Kan fire vanlige mennesker lære å bli lykkeligere i løpet av fire måneder?». I tv-serien møtte vi fire svært ulike mennesker, som kjenner på samme mangel i livet; de er ikke lykkelige.

Tv-serien Oppdrag lykke både speiler og former samtidens oppfatninger av lykke, hvor søken etter lykke er en av de sterkeste kreftene. For eksempel sier deltaker Stål Hermo at «etterhvert som velstanden øker, viser det seg at penger og eiendeler bare gir kortvarig glede. Og etter at man har nådd karrieremålene, er det ingen god følelse å spørre seg selv om man vil strekke seg enda lenger, når svaret er at man ikke vet.» Midt i velstanden er altså savnet etter ekte lykke svært merkbar for mange. Både lykkeforskning og lykkeblader, lykkepiller og selvhjelpsbøker – og Oppdrag lykke – bekrefter dette.

«Hva er lykke? Er det en følelsestilstand, slik vi som oftest får inntrykk av i mediene?»

Det er imidlertid stor forskjell på å være lykkelig og å bli lykkelig. Kanskje opplever de fleste av oss å være på vei – vi beveger oss mot denne tilstanden av lykke vi så sterkt ønsker. Vi har en forestilling om hva lykke er. For eksempel spør Aina Engmann i Oppdrag lykke: «Kunne lykke være et stikkord for den manglende følelsen av tilfredshet?» Hun synes her å reflektere rundt noe mange kan kjenne seg igjen i; en ide om hvordan livet skal være når en bare når målet og finner lykken – «der fremme». Men med en slik oppfattelse av lykke, vil mange nikke gjenkjennende til det gamle ordtaket «Jakten på lykke er ikke lykkelig».

For hva er lykke? Er det en følelsestilstand, slik vi som oftest får inntrykk av i mediene? Kanskje er det en innstilling, en måte å betrakte seg selv, livet og omstendigheten på? Med andre ord, handler lykke om veien eller om målet? Eller kanskje ingen av delene?
Og hva slags lykke kan gi livet mening? Så mange av svarene som gis i dag, blant annet i sangen til Pharrell og i Oppdrag lykke, fokuserer enkeltmennesket. Mine ønsker, mine behov, min lykkefølelse. Det er oppnåelsen av den individuelle lykken (og lykkefølelsen) som skal gi mening til livet. Men fungerer det?

Ekte lykke handler om å ha fokuset rettet mot andre i stedet for seg selv; «Det at du gleder en annen, det er den eneste glede», sa forfatteren og lyrikeren Arnulf Øverland. Dette kjenner vi oss igjen i. Lykke er ikke knyttet til individuell nytelse, prestasjoner eller opplevelser. En slik form for lykke er kortvarig og flyktig. Ekte lykke har derimot med relasjoner å gjøre. Nettopp dette sier faktisk Bibelen også. Vi er skapt til fellesskap, og det er gjennom fellesskap at vi kan finne ekte glede.

Lykke kan ikke erobres, den må mottas. Altså handler lykke verken om veien eller målet, men om å være tilstede i eget liv – i relasjon til andre mennesker. Det handler dypest sett om livssyn, og hvor en finner forankring, tillit og mening. Altså viser det seg at lykken egentlig ikke kan gripes. Den kan ikke etterjages og oppnås ved egne prestasjoner, den kan bare oppnås indirekte – ved at vi mottar den som en gave. Kanskje ser vi da også tydeligere meningen med livet.
Ingvild Thu Kro, redaktør for KrdOnline.no. Artikkelen stod først på trykk i avisen Dagen 15.05.14.

Relaterte artikler