«Vi har alt, men det er også alt vi har». Ole Paus sitt kjente sitat er både ærlig og ubehagelig aktuelt. Mange deler ærligheten og erkjenner at de midt i velstanden kjenner seg fattige. Samtidig er materialismen en snare for oss alle. Hvor sterkt vil ikke kjøpefesten prege oss? Hvor lett er det ikke å la blikket søke til det vi eier eller ønsker å eie, og forankre verdi og mening der?

«Tre trender gir status nå» kunne vi lese i Bolig-bilaget sist uke. En god illustrasjon på hvor viktige merkevarer er i forbrukersamfunnet. Men tar vi på alvor at vi bærer Guds merke? Som skapt i Guds bilde og elsket av Han, er vår verdi og identitet gudgitt. Merkevarene er falske blikkfang, for oss som for Salomo – som skaffet seg enorme rikdommer, men konkluderte med at alt var tomhet og jag etter vind.

Falske blikkfang består også av prestasjoner. Hvor lett er det ikke å måle oss ut fra det andre ser at vi får til? Et nærgående spørsmål for flere enn Generasjon prestasjon. Uansett alder og arena, står vi i fare for å knytte vår selvfølelse til synlige prestasjoner – eller mangelen på slike, akkurat som med eiendelene. Ikke bare fordi det ligger i menneskenaturen, men fordi så mange stemmer i samtiden forteller at vi selv må skape vår verdi. La oss vende det døve øret til – og lytte til vår Skaper!

 

Andakten er en del av en andaktsrekke publisert i avisen Fædrelandsvennen, som tar utgangspunkt i de ulike blikkfang som tar vår oppmerksomhet.

Relaterte artikler