ARTIKKEL: Mobilen kan være vår beste venn og vår verste fiende – som både kan speile og forme livene våre. Mobiloperatørerer har begynt å oppmuntre sine kunder til å ta en pause fra mobilen. Kanskje skulle vi lytte til dem?

 

Jeg husker godt mobilens inntog i livet mitt. Jeg gikk på ungdomsskolen og etter mye om og men hadde jeg endelig bestemt meg for å gå til anskaffelse av en Siemens C25. Endelig skulle jeg slippe å måtte bruke hjemmetelefonen – og ikke minst – slippe å skulle troppe opp utenfor hos kompiser og bare ringe på døra, helt uten garanti for at de var hjemme.

Noen år seinere hadde jeg norskeksamen på videregående og oppgaven gikk ut på å skrive om den teknologiske utviklingen i verden. Jeg skrev om brevduer og transatlantiske telegraflinjer, internett og ja, mobiltelefonen da. Da jeg gikk på videregående var nemlig det banebrytende med mobilen nettopp at en ble mobil – en kunne flytte på seg mens en ringte og sendte tekstmeldinger. Det var svære greier.

Omtrent ti år etter at jeg gikk ut av videregående har mobiltelefonen blitt «smart» og mennesker over hele verden sitter, går og står nesten konstant med nesen bøyd mot sitt eksemplar. I Kina har de til og med åpnet en egen gangsti for folk som bruker smartelefonene sine mens de går (!). Det er ingen overdrivelse å si at vi bruker mobilene mye. Dette synes også å bli bekreftet av norske mobilabbonnementstilbydere som paradoksalt nok oppmuntrer sine kunder til å «logge av mobilen, for å logge på livet» (Chess) og som ser det nødvendig å påpeke at det er «godt med en pause fra mobilen innimellom» (One Call).

 

Speiler og former livene våre

Mobiltelefonene, og etterhvert smartelefonene, har uten tvil påvirket livene våre og hvordan vi sosialiserer med andre. Noen ganger går all kommunikasjon via telefonene våre, mens de andre ganger framstår som forstyrrende elementer som går ut over vårt fokus og vår tilstedeværelse i sosiale settinger.

Det virker nesten som om vi noen ganger er mer opptatt av å poste eller snappe at vi har det moro, enn faktisk å ha det moro. Og der en før tok bilder av Sinnataggen eller den fantastiske utsikten, er det nå bilder av «meg og Sinnataggen» eller «meg og den fantastiske utsikten», ofte med et utilslørt hovedfokus på meg, med Sinnataggen og utsikten i bakgrunnen.

Slik sett kan det synes som om smarttelefonen medvirker og oppmuntrer til å produsere narsissister og selvopptatte egoister. Nå er det på ingen måte slik at mobiltelefonen bare har medbragt negative resultater. Vi kan eksempelvis ta flotte bilder og dele opplevelser med hverandre på en helt annen måte enn tidligere. Det kan likevel være nyttig å være klar over at den ikke bare gjenspeiler kulturen og livene våre, men også er med på å forme hvordan vi lever og hvem vi er.

 

Tenk på alt vi ikke ville gå glipp av

Om vi tenker på teknologisk utvikling, er det interessant å reflektere over at mobiltelefonen kan ha påvirket kristen tro – ikke minst knyttet til bønn og vår oppfatning av tålmodighet.

Eksempelvis leser vi i Salmene at vi skal være stille for Herren og vente på ham (Sal 37,7). Hva tror du teknologien som gjør at tekstmeldinger kan reise tusenvis av kilometer på hundredels sekunder gjør med våre forventninger om bønnesvar? Hva har det gjort med vår tålmodighet og vår forståelse av hva tålmodighet egentlig er? Vi trenger jo nesten ikke vente på noe lenger. Vi er godt vant med å få raske svar. Alltid tilgjengelige. Alltid «på nett».

Det er ikke helt utenkelig at leserne av salmene før og etter den digitale teknologiens intreden har ulike oppfatninger av hva det innebærer å vente. Gud er alltid den samme, men burde han tilpasse seg vår hverdag – eller er det vi som kanskje skulle følge oppfordringene fra mobiloperatørene, og av og til skru av mobiltelefonene våre?

Tenk på alt vi IKKE ville gå glipp av!

Relaterte artikler