ARTIKKEL: Er anger bare en hemsko av unødvendige vonde følelser i livene våre?

 

«Anger er bortkastet. Lev i nuet!» skal filmikonet Marlon Brando en gang ha sagt. «Non, je ne regrette rien», «nei, jeg angrer ingenting», sang Édith Piaf i 1960. Mer enn femti år senere kan vi høre Robbie Williams sin No regrets på radioer og spillelister; «No regrets they don’t work. No regrets they only hurt».

Det kan virke som om film- og popstjerner ikke er alene om en slik anger-fri holdning. Gjennom portrettintervjuer jeg har lest det siste året, har jeg fått et lite innblikk i livet til kjente toppolitikere, næringslivsledere, tv-kjendiser og andre kjente mennesker. Blant flere spørsmål som går igjen i slike intervjuer har jeg bitt meg merke i at anger-tematikken ofte berøres. Spørsmålet lyder gjerne «er det noe i livet du angrer på?» Det overrasker meg at svarene nesten alltid er «nei.» Nesten ingen gir uttrykk for at de angrer på noe. Det kan synes som om majoriteten er enige med Brando og Robbie Williams. Anger er bortkastet. Mon tro hva de egentlig mener med anger?

«Er anger bare en hemsko av unødvendige vonde følelser i livene våre?»

Store Norske Leksikon betegner fenomenet som «en negativ emosjonell eller kognitiv tilstand som oppstår når utfallet av et valg eller en handling oppleves som ugunstig.» Det engelskspråklige leksikonet Merriam-Webster mener at det handler om vonde følelser over noe en har gjort eller unnlatt å gjøre. Nyanser til side, synes fellesnevneren å være at anger berører sjelen heller kroppen. Kanskje kan vi tenke om anger som en sjelelig parallell til kroppslig smerte – signaler om at noe er galt, om at noe er på et vis det ikke burde være?

C.S Lewis forankrer anger i samvittigheten. I boken Se det i øynene skriver han at det synes som om mennesker over hele jorden har en ufrakommelig formening om at en bør handle på en bestemt måte. Dette kaller Lewis «den universelle moralloven». Den kristne tenkeren fortsetter med å vise at vi likevel ikke klarer å leve slik vi mener vi og andre burde leve, og erkjennelsen av dette gir da utslag i vår gudgitte samvittighet.

Samtiden vår synes ikke å anerkjenne noen gudgitt samvittighet. Vi står ikke til ansvar for noen høyere enn oss selv. «Alt er relativt», og vi avgjør selv hva som er rett for oss. Vår selvfølelse skal ikke bli trykket ned av vonde følelser som skyld og skam. Heller bør vi trekke lærdom av det vi har gjort og slik utløse mer av vårt indre potensiale.

Men er det virkelig slik at vi bare kan skyve angeren unna? Er anger bare en hemsko av unødvendige vonde følelser i livene våre? Et kaldt gys fra fortiden vi ikke skulle la oss plage av? Gjort er gjort, anger er bortkastet – lev i nuet?

«sjelens smertesignaler har en tendens til å gjøre seg gjeldende til sist»

Norgesaktulle Robbie Williams slapp No regrets i 1998. Det var to år etter at han forlot boybandet Take That. Williams var rasende på sine tidligere bandkamerater og på sine egne konserter dedikerte han stadig sangen til dem og særlig bandets lederskikkelse, Gary Barlow.

Fjorten år senere, i 2010, er Barlow og Williams gjester hos Skavlan på NRK. Noe har skjedd. De to spøker og ler. Take That er gjenforent. De forteller om bruddet, om ondt blod mellom dem i kjølvannet, om hat og sinne. Og så forteller de om anger – anger som nøkkelen til en «utenkelig» gjenforening. Uten kameraer, uten noen andre til stede, har menneskene Robbie og Gary sittet ned og pratet ut. Resultatet er tilgivelse og gjenforening av et boyband, men mye viktigere, gjenopprettelse av relasjonen mellom to venner. Williams som tidligere hevdet han var anger-fri, beskrev det som at en tung bør han hadde båret med seg alle disse årene umiddelbart ble løftet fra skuldrene hans.

Jo, kanskje er det slik at vi til en viss grad kan undertrykke anger, i alle fall så lenge vi fastholder vår uskyld. Likevel synes det som om vi alle forholder oss til en høyere lov som vår anger uvilkårlig anerkjenner. Visst kan vår gudgitte samvittighet bli sløvet, men sjelens smertesignaler har en tendens til å gjøre seg gjeldende til sist.

Vi kan relativisere og avmoralisere alt vi vil, men handlingene våre har konsekvenser. Robbie Williams levde med hat og sinne i fjorten år, og opplevde at det holdt på å tære ham opp innvendig. Det hjalp ikke å fortelle seg selv og verden at han ikke angret på noe.

I motsetning til hva samtiden forteller oss, finnes det en universell, gudgitt morallov. Anger er ikke kun for religiøse mennesker. Ei heller er det et tegn på svakhet. Anger er nødvendig, fordi vi er mennesker som sårer hverandre.

 

Eivind Bø, redaktør for Snakkomtro.no. Artikkelen stod først på trykk i avisen Dagen, 20.02.14

Relaterte artikler