Vi lever i en ny medievirkelighet. Sosiale medier preger oss alle i vår hverdag. Dette skaper nye utfordringer for vår etterfølgelse som Jesu disipler. Samtidig skaper det nye muligheter for oss som vitner for Ham.

Vår mediehverdag har endret seg dramatisk i løpet av det siste tiåret. Vi er ikke lenger bare mer eller mindre passive mediebrukere som mottar mediebudskap. I stadig større grad er vi også blitt medieprodusenter som skaper medietekster. Dette er ikke minst en konsekvens av de sosiale medienes inntog i vår hverdag.

Det ligger mange positive muligheter i den nye medievirkeligheten, slik som muligheten for oss alle til å opprettholde og gjenopprette gode relasjoner over tid. Samtidig skaper det digitale oppvekstmiljøet nye utfordringer for barn og unge i deres personlige utvikling, læring og modning. De mange parallelle medieuniversene skaper utfordringer for både unge og eldre, ikke minst i forhold til gjensidig respekt og sann toleranse.

Alle disse spørsmålene er vesentlige og fortjener en grundig drøfting. Men i denne artikkelen retter vi et fokus på hvilke utfordringer sosiale medier skaper for oss som Jesu disipler og hvilke muligheter de gir oss som vitner for Ham.

Nye utfordringer som disippel

Mange kristne synes ofte å være ukritiske med hva de publiserer av ord og bilder. Dette gjelder både i forhold til egen profilering og hvordan en omtaler andre. Nettets muligheter for umiddelbar publisering av ord og bilder åpner også for «den raske fingers fare». Jesu ord i den gylne regelen er like relevant i den digitale som i den fysiske hverdagen: «Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, skal også dere gjøre mot dem.» (Matt 7,12)

Noe av det vanligste som skjer på sosiale medier er at vi deler medieinnhold med hverandre. Dette er ofte tekster fra nyhetsmedier eller underholdningsmedier. Vi trenger her å øve oss i «dobbel lytting», slik at vi bevisst vurderer de ulike mediebudskapene som vi deler og mottar i lys av Bibelens budskap. «Vi lytter først til Ordet med ydmyk respekt, opptatt av å forstå det, og fast besluttet på å tro og adlyde det vi kommer til å forstå. Så lytter vi til verden med kritisk årvåkenhet, opptatt av å forstå den også, men bevisst på at man ikke nødvendigvis skal tro og adlyde den, men derimot ha empatis og søke nåde til å oppdage hvordan evangeliet relaterer seg til kulturen.» (John Stott)

Som disipler i en digital mediehverdag møter vi også de alvorlige utfordringene fra pornografien på nettet, alltid bare noen klikk unna. Mye tyder på at dette er et større og dypere problem på menighetsarenaen enn vi ofte erkjenner. Her trengs mye visdom, åpenhet og mot.

I møte med alle disse krevende utfordringene, får ordene i Rom 12,1-2 ny aktualitet: «Derfor formaner jeg dere ved Guds barmhjertighet, søsken: Bær kroppen fram som et levende og hellig offer til glede for Gud. Det skal være deres åndelige gudstjeneste. Innrett dere ikke etter den nåværende verden, men la dere forvandle ved at sinnet fornyes, så dere kan dømme om hva som er Guds vilje: det gode, det som er til glede for Gud, det fullkomne.»

 

Se gjerne aktualisering med video: «Jeg deler, derfor er jeg»

 

Nye muligheter som vitne

Som Jesu disipler er vi «i verden, men ikke av verden», slik vi leser i Johannes 17. Videre sier Jesus i samme kapittel at vi er «sendt til verden» som Hans vitner.

Den verden Jesus sender oss til, er dypt preget av mediene. Vi er kalt til å identifisere nye strategiske muligheter for formidlingen av Bibelens budskap om Gud som Skaper og Jesu som Frelser og Herre i vår tid. Her gir de sosiale mediene oss alle nye og oppmuntrende muligheter:

  • Vi kan dele glimt fra livet på en ekte og troverdig måte.
  • Vi får mulighet til å vise ekte omsorg.
  • Vi kan bygge gode relasjoner.
  • Vi kan tilføre mye verdi til sosiale medier ved å finne noe bra og tankevekkende å dele.
  • Vi kan også bidra konstruktivt ved å stille åpne og gode spørsmål.

Midt i alle muligheter trenger vi å være oppmerksomme på faren for at vi skaper interne kristne «ekkokammer» på de sosiale mediene. Vi må øve oss i å lytte til ærlige spørsmål og å lære av livserfaringer som deles. Her trenger vi å be om visdom og frimodighet – til å være sannheten tro i kjærlighet.

 

Hva ville Luther gjort?

De sosiale mediene illustrerer at vi i dag lever midt i den tredje store medierevolusjonen i moderne tid, det som ofte kalles digitaliseringen av mediene.

Den første store medierevolusjonen var knyttet til boktrykkerkunsten. Vi feirer i år det store reformasjonsjubileet, med markering av at det er 500 år siden Martin Luther slo opp sine berømte teser på kirkedøren i Wittenberg. Men uten boktrykkerkunsten, ingen reformasjon! Spissformulert, men sant, ifølge både kirkehistorikere, idéhistorikere og mediehistorikere. Fra et mediehistorisk perspektiv kan vi nemlig si at Luthers gjenoppdagelse av evangeliet fikk en svært stor utbredelse takket være hans bevisste bruk av boktrykkerkunsten.

I vår radikalt nye mediesituasjon trenger vi inspirasjonen fra Luther både som evangelisk reformator og som offensiv «publisher». Vi trenger å fokusere på det bibelske evangeliet om Kristus alene. Hele «det allmenne prestedømmet» trenger å stå sammen som Kristus-vitner i de sosiale mediene. Vi må sammen lære oss å utnytte de mange nye og kreative mulighetene som de sosiale mediene gir oss. Tenk om reformasjonsjubileet kunne inspirere oss til et allsidig og kreativt medieengasjement – i Luthers ånd!

 

Lars Dahle

Daglig leder for Damaris Norge og førsteamanuensis ved NLA Mediehøgskolen Gimlekollen

 

Relaterte artikler