«My beauty is my identity»! Teksten var umulig å gå glipp av – til det var bildet på reklameplakaten et altfor godt blikkfang. Og tanken slo meg, at nettopp utseendet lett blir et blikkfang når vi leter etter feste for vår verdi.

Ikke så rart, for vi lever i en visuell tid, der svaret på hvem en er fort preges av det vi ser i speilet. Identitet, selvbilde og lykke knyttes for mange til et «pent» utseende. Dermed ligger også betrakterrollen nær, både i møte med oss selv og hverandre. ”Image is everything” er da mer enn et slitt slagord. Det ytre er liksom alt som er. Hva skjer da med selvfølelsen vår – og med fellesskapsfølelsen?

Både mediebildet og talløse rapporter viser hvor skremmende aktuelt dette er, særlig blant unge. De er vokst opp i en tid der tanken om at vi har fått en unik verdi av Gud selv, er blitt stadig fjernere. Når så bevisstheten om Gud som skaper og frelser er borte, står mennesket selv med ansvaret for å skape sin identitet. Hvis ikke verdien ligger i oss, må den festes på oss, i stadig nye utgaver.

Men den befriende sannheten om vår verdi ser vi nettopp i speilet! Speilbildet viser nemlig avtrykket av Guds bilde, som er vårt adelsmerke. Og i møtet med vårt eget blikk ser vi den som Gud elsker. La oss daglig speile oss i Hans sannhet om oss selv og hverandre.

 

Andakten er en del av en andaktsrekke publisert i avisen Fædrelandsvennen, som tar utgangspunkt i de ulike blikkfang som tar vår oppmerksomhet.

(Visited 126 times, 1 visits today)

Relaterte artikler