ARTIKKEL: Er slaveriet kristent? Brant kristne biblioteket i Alexandria? Er religion og vitenskap i konflikt? Disse spørsmålene og flere andre får du korte svar på fra Bjørn Are Davidsen, forfatter av boken «Da jorden ble flat». 

 

VisBildeServlet

Boken «Da jorden ble flat» Foto: Google

Forfatteren av boken, Bjørn Are Davidsen, er en populær foredragsholder på felter som strekker seg fra konspirasjonsteorier og kreativitet til tro og vitenskap. Han har tidligere skrevet Da Vinci Dekodet (Lunde 2006) og Svar skyldig (Lunde 2007).

Bjørn Are Davidsen har også bidratt med artikler i blader og bøker, og blogger jevnlig på dekodet.blogspot.com
Krdonline.no har fått tillatelse til å publisere innledningen og det første kapittelet i boken: «Mytene som ikke ville dø». Nedenfor finner du også ti spørsmål og svar fra boken.

 

 

 


 

Er religion og vitenskap i konflikt?

Det er ingen grunn til å late som om det ikke har vært eller aldri vil være noen form for konflikt mellom noen form for religion og vitenskap. Ulike typer ideologier, personlige syn og samfunnsbehov påvirker mange ganger både hva man forsker på, og hvordan resultatene tolkes. Men å snakke bastant i store bokstaver om Den Historiske Konflikten mellom Religion og Vitenskap, er uvitenskapelig. Det hører med at mye i stedet tyder på at kristen gudstro har virket støttende på fremveksten av moderne vitenskap.

 

Brant kristne biblioteket i Alexandria?

Det kan ikke underslås at lokale kristne brant Serapis-tempelet som ble brukt som festning i Aleksandria i år 391, men selve det store biblioteket var allerede ødelagt av andre. Tross perioder med fanatisme, særlig i Aleksandria, var ikke rasering av lærdomssentra typisk for kristne holdninger. Tvert i mot var det nettopp takket være munker og kristne monarker at så mange av antikkens skrifter ble bevart fra ødeleggelse gjennom folkevandringstid og middelalder.

 

Ble filosofen Hypatia i Alexandria myrdet av kristne?

Da den nyplatonske filosofen Hypatia ble myrdet av munker i 415, var dette ikke fordi hun var hedning eller kvinne. Hun hadde tvert i mot en rekke venner blant byens ledende kristne. Det bestialske drapet var et resultat av en lokal maktkamp, men er senere blitt forvansket og omdiktet i åndskampens hete til et allment uttrykk for kristnes holdning.

 

Ble det bestemt at kvinnen fikk sjel på kirkemøtet i Nikea i år 325?

Verken på møtet i Nikea eller på noe annet kirkemøte ble det diskutert om kvinnen har sjel. Tilsvarende er det påfunn at man på kirkemøter har diskutert om Jesus er guddommelig, har vedtatt Den Hellige ånd, bestemt hvilke bøker som skal med i Det nye testamentet, og fjernet alle spor etter reinkarnasjon i Bibelen. Slike historier er uten grunnlag.

 

Hvor mørk var egentlig middelalderen?

Middelalderen kan ikke ensidig kalles noen «mørketid». Når man på engelsk bruker uttrykket om The Dark Ages, menes ofte perioden mellom år 400-600 der vi har lite skriftlig materiale. Som alle tider var middelalderen full av storhet og godhet, grusomhet og dårskap. Vi finner vakre kunstverk, praktfulle bygg, store filosofer og strålende litteratur. Lærdom og kultur gjennomgikk store omveltninger og vekst i hele perioden og vitnet ikke om stillstand. Samtidig er det ingen tvil om at nyplatonsk filosofi påvirket kirken uheldig. Inkvisisjon og kjetterforfølgelse var reelle nok, men ikke typiske for store deler av middelalderen. De var vel så mye uttrykk for politiske oppgjør som teologi, selv om deler av dette også fikk en klart teologisk legitimering.

 

Kan korstogene forsvares?

Korstogene kan ikke forsvares politisk eller moralsk, enten man må henter idealer fra bibelen eller tanken om rettferdig krig. Selv om det var paven som gikk i bresjen for å «befri Det hellige land», og flere tenkere la til rette for en teologisk legitimering av korstogene, varierte de reelle motivene fra fromhet og utfartstrang til erobringslyst og griskhet, uten at det var lett eller mulig å skille det ene fra det andre. Korstogene oppstod i en spesiell politisk og sosial situasjon med stor befolkningsvekst i Vest-Europa og tyrkiske erobringer i Midtøsten. De forløp ikke uten fanatisme, villskap og grådighet. Korsfarernes erobring av det kristne Konstantinopel var et hardt slag i for den hellenistiske kulturarven. Med senmiddelalderens omveltninger i Europa forsvant grunnlaget for togene, og de tok slutt.

 

Hvor mange hekser ble drept?

Hekseforfølgelsene skjedde på en annen tid, av andre årsaker og i et annet omfang enn vandrehistoriene sier. Forfølgelsene foregikk ikke i middelalderen, men primært på 15-1600-tallet, en tid med store sosiale omveltninger, nasjonalstatens fremvekst og sterke religiøse spenninger mellom pavekirke og protestanter. Ut fra kildene kan vi anslå at det i løpet av de par hundre år som heksejakten pågikk, ble henrettet rundt 40 000, ikke flere millioner som det ofte hevdes. Å gi kristendommen skylden blir fort et hinder for å forstå hva som skjedde – og for å unngå gjentagelser.

 

Slaget om solen – hva sloss egentlig kirken og Galileo om?

Striden mellom kirken og Galileo var ikke uttrykk for kirkelig motstand mot vitenskap. I stedet sto to vitenskapelige skoleretninger mot hverandre – og den gamle retningen allierte seg med pavekirken. Vitenskapsmenn unngikk generelt religiøse forfølgelser, men Galileos noe provoserende opptreden i en tid med store politiske og religiøse spenninger førte til en tilspisset konflikt og rettsak. Han ble verken torturert eller fengslet, men fikk husarrest.
Kristen tro er ikke i motsetning til vitenskapen. Den underbygger i stedet at vitenskap er både mulig og verdifullt. Det har vært lite konflikt mellom kirke og vitenskap i historien.

 

Mente kristne i middelalderen at jorden var flat?

Myten om at man i middelalderen mente at jorden var flat, ble skapt av den amerikanske forfatteren Washington Irving i en Columbus-biografi så sent som i 1828. Fortellingen er blitt så selvsagt at den stadig undervises i norsk skole som ledd i presentasjonen av den angivelige krigen mellom kirken og vitenskapen. Noen flatjordbevegelse er ikke kjent før midten av 1800-tallet, muligens som en følge av at Irving ble tatt for god fisk.

 

Er slaveriet kristent?

Slaveriet har vært et økonomisk fundament i en rekke samfunn. Selv om Bibelen tydeliggjør at mennesker er skapt likeverdige, og Jesus forkynte at han var kommet for å sette undertrykte fri, tolket kirken dette primært åndelig. Likevel førte kristningen av Romerriket, av folkevandringsstammer og vikinger til en forbedring i slavers posisjon og etter hvert til avskaffelse av slavehold i flere land. Samtidig fortsatte impulser og holdninger i rådende vitenskap og filosofi å legitimere slaveriet. Og med den nye verdenshandelen fra 1500-tallet fikk slaveriet en ny vekst, tross flere pavelige fordømmelser. Man fant teologiske begrunnelser i fortellingen om Kam som skulle være alles trell, og tolket dette som uttrykk for «den svarte rase». Med vekkelsesbevegelsene på 1700-tallet vokste imidlertid motstanden mot slaveholdet seg så sterkt at det i løpet av noen generasjoner ble forbudt i alle kristne land.

Relaterte artikler