TIPS: «Vi kan ikke la være å kommunisere. Folk som blir interessert i meg – selv om jeg er passiv – vil søke å tolke passiviteten min også (…) Vi er på en måte radiosendere som alltid er slått på,» skriver Kvalbein.

 

God kontakt - bokOpplegget er fritt basert på boken God kontakt – praktisk kommunikasjonslære, av Asbjørn Kvalbein, med tillatelse fra forfatteren. Kvalbein har mastergrad i kommunikasjon fra USA, og har vært rektor ved Mediehøgskolen Gimlekollen i Kristiansand.

Nå er Kvalbein webpastor hos Norea Mediemisjon, og leverer korte andakter, podkast, bibelundervisning og mye mer.

 

 

Som mennesker uttrykker vi oss hele tiden ved hjelp av ved blant annet ord, ansiktsuttrykk, håndbevegelser og tonefall. Selve ordet kommunikasjon kommer fra det latinske ordet communicare og betyr å «gjøre felles». Som fellesskap er vi avhengige av kommunikasjon, og det kan være utrolig frustrerende å oppleve at det man forsøker å formidle oppfattes på en helt annen måte enn det som var målet. Vi håper denne ressursen kan være til nytte i det arbeidet eller i den tjenesten du er i.

 

Mer enn bare ord

Når man holder en andakt er det mye mer enn ordene som sies som spiller inn i forhold til hvordan de som hører på oppfatter budskapet. Noen mener at minst 70 prosent av all sosial ansikt-til-ansikt-kommunikasjon skjer nonverbalt. Det er et mål med kommunikasjon at det skal være best mulig samsvar mellom det man mener å si, og det som blir oppfattet. Men i en kommunikasjonsprosess er det som regel en viss grad av støy, som er alt som legges til eller som ikke er ønsket eller planlagt av senderen. For eksempel kan spraking i en mikrofon være teknisk støy. Videre kan tilhørerne henge seg opp i hvordan man oppfører seg, eller at tankene vandrer til tannlegetimen senere på dagen. Dette kalles psykologisk støy.

Andre nyttige begrep å ta med seg fra kommunikasjonsteorien er denotasjon og konnotasjon.

Denotasjon er betydningen av et ord, ifølge ordboka.

Konnotasjon er andre assosiasjoner og følelser ordet gir til enkelte eller flere medlemmer av en gruppe som bruker samme språk.

Et eksempel på dette er ordet kjærlighet. Ifølge ordboka.no betyr kjærlighet «varm, hengiven følelse for noe(n)». Men ordet kjærlighet kan ha helt andre assosiasjoner og følelser for en gruppe konfirmanter, enn for en samling av middelaldrende mennesker der de fleste er gift. Erfaringen den enkelte har med kjærlighet vil også stor betydning for hvordan man oppfatter selve ordet.

 

Nonverbal kommunikasjon

Det verbale bringer videre det vi tenker. Det nonverbale kommuniserer det vi føler. Problemet oppstår når det verbale og det nonverbale peker i hver sin retning. Det nonverbale språket kan forsterke eller svekke det verbale budskapet.

Nonverbal kommunikasjon inkluderer måten ting sies på, forholdene rundt for eksempel en samtale og en rekke andre faktorer.

Paraspråk er det som ligger under, eller kommer i tillegg til den språklige uttrykksmåten med ord. Det dreier seg om alt som går tapt når muntlig kommunikasjon gjøres skriftlig. Paraspråket gir et bilde av personligheten bak ordene, for eksempel alder, sosial og geografisk tilhørighet (dialekt) og andre forhold. Tonen i det som sies gir uttrykk for om man er følelsesmessig involvert, likegyldig eller nøytral. Volumet eller styrken i stemmen kan også være paraspråk. De som snakker lavt kan oppfattes som sjenerte, mens høyrøstede kan virke brautende eller dominerende. En god kommunikator varierer gjerne stemmestyrken etter forholdene og er åpen for respons fra tilhørerne. Flyt og tempo er også viktige momenter ved måten man kommuniserer på. God bruk av pauser kan fremme forståelse og trygghet.

 

«Å være bevisst på hvilke faktorer som påvirker kommunikasjonen er et godt skritt på veien til å forbedre kommunikasjonsevnen.»

Kroppsspråk

Øyekontakt: Sterk øyekontakt signaliserer vennlighet, trygghet og åpenhet. Søker du ikke øyekontakt, kan du bli tolket som sjenert, kanskje avvisende eller likegyldig, selv om du kanskje ikke er eller vil være det.

Ansiktsuttrykk: Også på tvers av kulturgrenser ser det ut til at noen ansiktsuttrykk er entydige, for eksempel halvlukkede øyne = kjedsomhet, og munnvikene oppover = lykke. Ansiktsuttrykkene bør stemme overens med budskapet som formidles slik at ikke tilhørerne blir forvirret.

Gestikulasjon: Etter øyebruk og ansiktsuttrykk kommer gestikulasjon på tredjeplass i viktighet. Et nyttig redskap for å finne ut hvordan man gestikulerer, og om dette hindrer eller bedrer kommunikasjonen, er å bli filmet mens man fremfører noe for en forsamling. Ofte er gestikulasjon uttrykk for engasjement og vilje til å vektlegge og understreke det som sies, men det kan også forstyrre og skape støy i kommunikasjonen.

Kommunikasjon ved gjenstander

Klær kan gi viktige signaler, og når man skal opptre som formidler bør man kle seg slik at man ikke kommuniserer et altfor fjernt språk i forhold til tilhørerne.

 

Kjappe tips til muntlig presentasjon

• Forbered deg godt

• Tving deg selv til å se på tilhørerne som enkeltmennesker

• Se på forsamlingen, se noen inn i øynene, få et smil fra noen og gi et smil tilbake før du sier noe (disse sekundene kan virke lange for deg, men ikke for tilhørerne)

• Lær utenat de første ordene (den første øyekontakten er avgjørende)

• Pass på at du ikke overdriver eller utvikler vaner når du bruker gestikulasjon (vær forsiktig med å føre hånden til hodet, gni på tinningen eller lignende)

• Luk ut alle «æææh»-lydene som gjerne sniker seg inn i fremføringen

• Øyekontakt er viktig, prøv å feste blikket på én person mens du sier en setning, på en ny person når du sier en annen setning og så videre

• Korte setninger og et tydelig språk er mest virkningsfullt

• Vær obs på hvor høyt eller lavt du snakker, og varier stemmebruken

 

Relaterte artikler