ARTIKKEL: Tooji forteller at han med sin mye omtalte musikkvideo ønsker å formidle et budskap om at menneskerettighetene må settes over religion. De bør gjelde for alle, også for Tooji.

 

Artisten Tooji har virkelig fått vind i karriere-seilene den siste uka, etter at han mandag publiserte musikkvideoen til låten «Father». Som de fleste sikkert har har fått med seg, simulerer Tooji i videoen sex med en mann som spiller prest, foran alteret i Frogner kirke. Reaksjonene lot ikke vente på seg, med gjennomgående kritikk av sex-akten fra både konservativt og religiøst hold, avis-kommentatorer og kjendiser.

 

For mens Tooji selv hevder at dette er hans personlige oppgjør med Gud og seg selv og en protest mot det han opplever som religiøses diskriminering av homofile, mener kritikerne at målet ikke helliger akkurat dette middelet. Flere kaller det hele for et stort PR-stunt, men at sex (eller simulering av sex) i kirkens hellige rom uansett er upassende, enten den er heterofil eller homofil.

 

Toojis oppgjør

Gjennom diverse artikler og intervju den siste uka, har det vært mulig å danne seg et visst bilde av mannen i sentrum av PR-stormens øye: Touraj Keshtkar, bedre kjent som Tooji. Sammen med moren kom Tooji som politisk og religiøs flyktning fra Iran til Norge som ett-åring. I en video-appell på sin egen Youtube-kanal forklarer Tooji hensikten med musikkvideoen: Tooji reagerer sterkt på – og vil protestere mot – religiøst motivert undertrykkelse og vold mot homofile. Derfor vil han med låten og den tilhørende videoen «sette menneskerettigheter over religion». (Som et lite apropos kan det være verdt å nevne, som også teolog Espen Ottosen gjorde på Twitter, at trosfrihet er en av menneskerettighetene.)

 

Det synes altså som om Tooji vil protestere mot den type religion som påtvinges – som har skadet så mange, både fysisk og psykisk. Selv synes Tooji å ha opplevd dette siste, når han i «Father» synger at han forsøkt å løpe fra både Gud og den han virkelig er – fordi han har skammet seg slik. Sex-akten foran alteret i Frogner kirke kan slik sett tolkes som hans endelige oppgjør: Ikke mer skam, ikke mer undertrykkelse av hvem han er. Masken er kastet for Gud og hvermann: Tooji er homofil og stolt av å leve det ut.

 

Den problematiske diskrimineringen

«Zoomer» man ut, er det på et samfunnsmessig, og ikke minst globalt, plan ikke vanskelig å forstå Toojis ønske om å løfte stemmen for mennesker som har lidd urett og blitt undertrykt og diskriminert lenge. Det er interessant å se på noen sentrale elementer i Toojis budskap. Han protesterer mot diskriminering av homofile, og holder frem menneskerettighetene og implisitt aksept som løsningen.

 

Toojis retorikk er interessant. Sammen med «rasisme», er det knapt noe begrep som roper så høyt som «diskriminering». Det er et fy-ord som ingen vil ha noe av. Men det er da betimelig å stille spørsmålet; Hva er diskriminering?

 

To eksempler:

Majoriteten i den globale kristne kirke (omfatter om lag to milliarder mennesker) har med utgangspunkt i Bibelen de siste 2000 årene ment at sex hører eksklusivt til i ekteskapet mellom mann og kvinne. For denne majoriteten er ekteskap altså en ordning kun gitt av Gud for det mest intime fellesskap mellom to mennesker av ulikt kjønn. Er det diskriminerende?

 

På en annen kant mener flere svenske politiske ungdomspartier nå at ekteskapsordningen i Sverige (som omfatter både heterofile og homofile) er diskriminerende. Hvorfor? Jo, den diskriminerer med tanke på antall. Hvem er de til å si at ekteskapet bare skal omfatte to personer? Er ikke det diskriminerende?

 

Toleranse og respekt

Kanskje er det begrepet «ekteskap» som volder utfordringene i eksemplene ovenfor. Men Tooji taler like fullt mot diskriminering og for menneskerettighetene og total aksept av homofilt samliv. Toleranse er i den forbindelse et sentralt nøkkelord. Vi må sørge for at vi forstår hva toleranse og aksept egentlig innebærer.

 

Toleranse er nemlig ikke det samme som at alt er like gyldig eller likegyldig. Toleranse forutsetter at man selv har et verdigrunnlag, egne meninger og overbevisninger. Det er å tåle at andre har en annen oppfatning enn man selv har og behandle sine meningsmotstandere med verdighet og respekt.

 

Til et visst punkt er det avgjørende å akseptere at andre mener noe annet enn man selv gjør. Men det går også an å være uenige i andres valg på en verdig måte. Dette er fordi aksept ikke er det samme som respekt. Det går an å mene at visse verdi- og livsvalg er gale, men samtidig ha respekt for personen. Nå er det ikke slik at man skal gå rundt og ha respekt for alt som skjer, men velbegrunnede «annerledes» meninger bør et demokratisk, åpent samfunn ha rom for.

 

Nettopp det bør gjelde for alle, også for Tooji.

Relaterte artikler