ARTIKKEL: Vet Gud at jeg kommer til å takke ja til et bestemt jobbtilbud som jeg kommer til å få om fem år? Og om Gud vet det, hvordan kan da dette valget være fritt? Er det ikke da forutbestemt?

Dersom Big Bang-teorien stemmer (noe vi i dag har sterke grunner til å tro), er universets årsak trolig en ikke-materiell, ikke-romlig og ikke-temporal (uavhengig av tid) årsak. I henhold til standardmodellen av Big Bang-teorien oppstår det faktiske tid-rom i Big Bang. Dersom Bibelens Gud er identisk med denne årsaken (hvilket det finnes andre grunner til å tro), innebærer det at Gud har enormt mye kunnskap. Gud vet hvordan universet og alt som finnes i det fungerer. Og Gud vet rimeligvis hva som har skjedd i løpet av hele universets historie.

Ettersom Gud ikke er begrenset av tid/rom, innebærer det at Guds kunnskapsperspektiv er radikalt annerledes enn vårt. Gud er for eksempel ikke begrenset av å bare kunne være ett sted om gangen, eller bare kunne gjøre en ting om gangen. Hvordan Guds relasjon til tiden ser ut er litt av et mysterium, men at fysisk tid antas å ha oppstått under Big Bang åpner for muligheten om at Gud er utenfor tiden, hvilket i neste omgang gir Gud et helt uovertruffet kunnskapsperspektiv.

Ut ifra dette kan vi trekke slutningen at Gud vet enormt mye. Finnes det da noe Gud ikke vet?

Det mest diskuterte spørsmålet i denne sammenhengen er nok om hvorvidt Gud har kunnskap om frie individers fremtidige valg.

Vet Gud at jeg kommer til å takke ja til et bestemt jobbtilbud som jeg kommer til å få om fem år? Og om Gud vet det, hvordan kan da dette valget være fritt? Er det ikke da forutbestemt? Her har kristne teologer og filosofer svart ulikt. Grovt sett finnes det fire svar:

 

1. Gud kjenner individers fremtidige valg ettersom de er forutbestemte – menneskene er egentlig ikke frie.

2. Gud vet hva frie individers valg vil være ettersom Gud er utenfor tiden – Gud «ser» altså ikke inn i fremtiden, men opplever all tid som et evig nå.

3. Gud kjenner frie individers frie valg ikke fordi Gud er utenfor tiden, men fordi Gud ganske enkelt vet alle proposisjonelle sannheter (sannheter uttrykt i påstander), og vet derfor på forhånd hva hvert enkelt individ kommer til å velge fritt.

4. Gud vet ikke hva frie individer vil velge, men Gud kan gjøre svært sannsynlige vurderinger, og i noen tilfeller sette folks frie vilje ut av spill.

 

I valget mellom disse fire posisjonene slutter vi som lærere ved CredoAkademin (per 2007) oss til nr. 2 eller 3. Slik resonnerer vi: Bibelen gir oss sterke grunner til å tro at mennesket har en genuin frihet. Moses sier til folket: «Jeg har lagt fram for deg liv og død, velsignelse og forbannelse. Velg da livet!» (5 Mos 30,19) Om det ikke finnes noe genuint valg, så er formaningen fra Moses til folket et spill for galleriet. Og Paulus sier at Gud vil at alle skal bli frelst og lære sannheten å kjenne (1 Tim 2,4). Om menneskene ikke har en genuin frihet til å si nei til Gud, er det ubegripelig at Gud ikke frelser alle ettersom det er hans uttrykte vilje. Dette gir oss grunn til å forkaste alternativ 1.

Alternativ 4 sier at Gud egentlig ikke vet med sikkerhet hva frie individer kommer til å velge. Dette er problematisk i møte med flere bibeltekster, for eksempel når Jesus forutsier at Peter kommer til å fornekte Jesus (Luk 22, 34) og at Judas skal forråde ham (Joh 13, 21-30). Hvordan kunne Jesus med sikkerhet vite hvilke moralske valg Peter og Judas kom til å foreta seg? Fantes det en mulighet for at Jesu forutsigelser kunne være feilaktige? Fantes det en sjanse for Peter å ikke fornekte? Og for Judas å ikke forråde?

Bibeltekstene gir det bestemte inntrykket av at begge disse hendelsene ble utført av moralsk selvstendige individer, samtidig som de var ufeilbarlig forutsagt av Jesus. Dersom vi ikke går med på det, må vi trekke en av to uønskede konklusjoner: Enten var Jesu forutsigelser ikke 100 prosent sikre – da hadde Jesus delvis flaks når det viste seg at de stemte – eller så var Jesu forutsigelser 100 prosent sikre ettersom Gud satte (eller var forberedt på å sette) Peter og Judas’ frie vilje ute av spill. Men da er det også vanskelig å forstå hvorfor Peter og Judas holdes ansvarlige for sine svik (se Joh 21,15-17 og Apg 1,16-22). Dette gir oss grunn til å forkaste alternativ 4.

Hva kan vi da si om alternativ 2, nemlig at Gud er utenfor tiden og derfor vet alt om frie individers fremtidige valg? En slik løsning innebærer ikke at slike valg er forutbestemte, de er bare «forut-kjent» av Gud. Det er ikke på grunn av at Gud vet hva vi kommer til å velge at vi velger slik vi gjør, snarere tvert imot: Det er våre frie valg som er grunnen til Guds kunnskap om hva vi kommer til å velge, og ettersom Gud er utenfor tiden har Gud denne kunnskapen tidløst.

Ett problem med dette synet er at det får den merkelige følgen at Gud ikke vet hvilken dag det er i dag. Gud opplever jo ikke tiden slik vi gjør, men som et evig tidløst «nå». Det innebærer også at tiden, slik som vi opplever den, er en illusjon. Det er jo rimelig nok Guds perspektiv på tiden som er det virkelige.

En annen innvending er at dette perspektivet ikke strekker til for å forklare noen bibeltekster. I 1. Samuelsbok kapittel 23 fortelles det om hvordan David kommer til stedet Ke’ila. David forfølgelses av Saul, og han spør Herren om Saul kommer til å okkupere Ke’ila på grunn av David. Herren svarer «Ja, han kommer hit ned». Siden spør David: «Vil lederne i Ke’ila utlevere meg og mennene mine til Saul?» Og Herren svarer: «Ja, de vil utlevere dere». Da bestemmer David seg for å forlate Ke’ila, og når Saul får vite det avstår han fra å okkupere Ke’ila.

Hvordan kunne Gud vite hva Saul ville velge å gjøre? Hvordan visste Gud hva innbyggerne i Ke’ila kom til å gjøre? Det kan ikke være på grunn av at Gud er utenfor tiden, ettersom disse valgene aldri eide rom. Dette var valg som ville bli gjort dersom andre begivenheter hadde hendt. Dersom vi tror at Gud hadde rett i disse forutsigelsene (det vil si «om David blir i Ke’ila, kommer Saul til å okkupere» og «om Saul okkuperer, kommer lederne til å utlevere David»), da må Gud vite hva mennesker fritt kommer til å velge i en mengde situasjoner som de aldri noensinne kommer til å havne i. Men da er Guds tidløse perspektiv ikke til noe hjelp. Gud må vite alt dette på et annet – for oss ukjent – vis.

Dette er også hva alternativ 3 sier. Problemet med dette alternativet er nettopp at vi ikke kan forestille oss hvordan Gud kan ha slik kunnskap, men på den andre siden finnes det ganske mange tilfeller der vi ikke forstår hvordan Gud handler, for eksempel hvodan Gud gikk fram da han skapte universet ut av ingenting. Hvis man tror at Bibelen består av genuin åpenbarelse, finnes det grunner til å forme vårt syn på Guds kilder til kunnskap ut ifra Bibelen, snarere enn bare ut ifra våre evner til å forestille oss hvordan Gud tilegner seg kunnskap om frie individers fremtidige valg.

Vår konklusjon er derfor at Guds allvitenhet innebærer at Gud har all kunnskap, som også inkluderer kunnskap om frie individers fremtidige valg, men at dette ikke utelukker genuin menneskelig frihet.

Mats Selander, 11. juni 2009

Relaterte artikler