«Et klokt hjerte søker kunnskap.»

Slik leser vi i Ordspråkene 15,14. Når vi nå fortsetter vandringen i visdomsboka, er hjertet fremdeles i fokus. Denne hovedsentralen for alt vi gjør – sentrum for vår personlighet. Ikke base for følelsene, men selve forankringen for det vi har tillit til, som vi elsker og er forpliktet på. Den kloke har derfor hjertet vendt mot Skaperen – og lar enhver erfaring gi øvelse i å skjelne det vise fra det tåpelige.

Hele visdomsboka oppmuntrer til å stadig grunne på hva det betyr å ha fokus på Gud i tanke og handling. Pastoren Tim Keller sier at Ordspråkene er som luktesalt. Her skjerpes vi til å være våkne og vurdere hva som er til det gode. Et av grepene visdomsboka bruker her, er parallelle utsagn. Enten den andre delen av verset utfyller første del eller sier det motsatte, så utfordres vår vurderingsevne.

15,14 fortsetter «… men dårens munn lever av dumhet». Klare motsetninger, altså! Det er som om dåren er «bare munn» – og da en som stadig formidler noe tåpelig. Den kloke på sin side er «bare hjerte» – og da en som stadig mer lærer å skjelne tomhet fra klokskap, utfra erfaring. På samme måte som ærefrykt for Gud er begynnelsen til kunnskap, ligger nøkkelen til visdom gjemt i våre daglige erfaringer – om vi bare vil vurdere dem fra Guds perspektiv.

Andakten er en del av en andaktsrekke tidligere publisert i avisen Fædrelandsvennen, som tar utgangspunkt Salomos Ordspråk. Du finner flere andakter her

(Visited 33 times, 1 visits today)

Relaterte artikler