Gjestfrihet er et bærende tema i den vakre danske klassikeren Babettes gjestebud.


Forfatteren Karen Blixen (1885-1962) har satt dype spor både i Nairobi og Norden. Filmatiseringene av Min afrikanske farm (Mitt Afrika, 1985) og Babettes gjestebud (1987) gjorde henne verdenskjent. Avstanden er stor mellom skildringen av nybrotts- og bohemlivet i Afrika og av den strenge pietistiske forsamlingen i Danmark. Men en søken etter livets dypere hensikt og mening er sentral i begge fortellingene. 


Nær og dyp 

Babettes gjestebud kjennetegnes av utsøkt fotografering og strålende skuespillerprestasjoner. Filmen er både lett tilgjengelig og dypt tankevekkende. Fullt fortjent høstet regissør Gabriel Axel stor anerkjennelse internasjonalt, med Oscar i 1988 for beste fremmedspråklige film. 

Babettes gjestebud har et vell av referanser til kristen tro, både når det gjelder miljøskildringer, bibelske temaer og dansk salmeskatt. Handlingen utspiller seg i en sterkt religiøs fiskerlandsby på Jylland i siste halvdel av 1800-tallet. To milde og gudfryktige søstre har overtatt noe av posisjonen til sin avdøde far, den mektige presten som hadde grunnlagt sin egen, strengt pietistiske menighet og var landsbyens åndelige og moralske overhode. 

Filmen skildrer de ugifte søstrene Martine og Filippa i tre livsfaser. Fortellingens nåtid er deres aktive virke som eldre menighetsledere og velgjørere, med franske Babette som hushjelp. Vi får så et tilbakeblikk på søstrenes ungdomstid da de sjarmerte henholdsvis en svensk offiser og en fransk operasjef. Før handlingen er tilbake i filmens nåtid, møter vi søstrene der de som middelaldrende kvinner opplever å få hverdagen dramatisk endret ved en uventet gjest. 


Søstrenes gjestfrihet

Sent en uværskveld i 1871 banker det på døren hos søstrene. Utenfor står en fremmed kvinne, som viser seg å være franske Babette. Hun har flyktet fra kaotiske tilstander i Paris og bringer med seg et personlig brev fra den franske operasjefen. Han ber søstrene om å ansette den fattige flyktningen som hushjelp. Det har de ikke råd til, men de gir Babette husrom. Noe annet ville være uhørt, for det å hjelpe var en kristenplikt. 

I mange år blir Babette boende hos søstrene, og står for både husarbeid og matlaging. Hverdagsmenyen er nøysom, med fisk og øllebrød som faste ingredienser. Den trofaste innsatsen fra Babette frigjør søstrene til å kunne fokusere på veldedighet. Men en dag får Babette uventet et brev fra Paris om at hun har vunnet 10.000 franc i et lotteri. Søstrene frykter i det stille at Babette snart vil reise tilbake til Paris.


Babettes gjestfrihet 

Midt i denne usikkerheten begynner Martine og Filippa å planlegge en nøktern minnemarkering av farens hundreårsdag. Da overrasker Babette med å si at hun vil spandere et fransk festmåltid som selve markeringen. Dette tar etter hvert form som et gourmetmåltid av ypperste klasse. Babette har nemlig bakgrunn som anerkjent kjøkkensjef på en eksklusiv restaurant i Paris, noe hun aldri har fortalt om.

De lokale gjestene ankommer festen, fulgt av den svenske offiseren som nå er general og besøker sin tante i området. Bundet av sin forknytte åndelighet, nekter både søstrene og landsbyboerne å innrømme at de nyter festmåltidet i fulle drag. Den verdensvante generalen derimot, lovpriser høylytt hver ny rett og drikk. Kontrasten mellom lokalbefolkningens talende taushet og generalens åpenhjertige fritalenhet skildres med et varmt og humoristisk blikk. 

Den nydelige anretningen, den utsøkte maten og Babettes varme raushet gjør at alle gjestene etter hvert tiner opp. Ja, det storslagne gjestebudet har en helbredende virkning. Konflikter og misunnelse ender i tilgivelse og forsoning. For Babette selv, består helbredelsen i at hun ikke lenger føler seg som en fremmed. 


Guds gjestfrihet 

I denne historien knytter Karen Blixen flere livsfortellinger sammen på en elegant måte. Den svenske offiseren og den franske operasjefen representerer livsgleden, med vekt på det sanselige og det fysiske. Men begge gir uttrykk for dyp tvil i forhold til dette livsidealet. Søstrene på sin side representerer rettskaffenheten, med vekt på strenghet og selvoppofrelse. Men dette livsidealet skildres som gledesløst og selvfornektende.

Kan disse to motsatte livsidealene forenes? Generalens tale under festmåltidet peker i retning av et svar på dette, og dermed på livets dypere hensikt. Han siterer Salme 85,11: «Miskunn og sannhet skal møte hverandre, rettferd og fred skal kysse hverandre», og sier at han i løpet av måltidet har skjønt at livsglede og rettskaffenhet kan forenes. Dypest sett er det nemlig Nåden som bærer gjennom alt. 

Det utsøkte festmåltidet i Babettes gjestebud kan altså symbolisere en enda dypere raushet, nemlig Guds storslåtte gjestfrihet i møte med enhver som søker ham i tillit. Det går her en tydelig linje til lignelsen i Lukas 15 om faren og de to sønnene. Den yngre sønnen søkte livsglede, mens den eldre sønnen levde et rettskaffens liv. Men den rause faren møter begge sønnene med en frigjørende og helbredende gjestfrihet. Gjennom farens fest, fylt av glede, møter vi Guds helbredende raushet.



Artikkelen har også vært publisert i magasinet Fast Grunn

(Visited 92 times, 1 visits today)

Relaterte artikler