Fastelavn

Blåmandag og fastelavn


Håper du har en god start på uka og ikke har en «blåmandag» – slik den forstås i dagligspråket! På norsk brukes jo uttrykket om en dag som er tung og slitsom. Men dette er langt fra den opprinnelige betydningen i kristen tradisjon! I realiteten har vi alle en «blåmandag» i dag, som er mandagen i den uka fasten begynner. 

Én forklaring på navnet er at siden den liturgiske fargen fiolett var så dyr i middelalderen, ble den erstattet med blått da kirkealteret fra i dag av skulle dekkes med et nytt klede som symboliserte at fasten nærmet seg. 

Uansett livssyn, var helgen som ligger bak, preget av fargerike fastelavnsris og velsmakende fastelavnsboller for mange av oss, med karneval for den yngre garde før helgen satte inn. Men hvordan forholder vi oss til den dypere betydningen av fastelavn? 

Fra gammel kristen tradisjon betyr fastelavn «kvelden før fasten», men var egentlig en tredagers periode med fastelavnssøndag, blåmandag og fetetirsdag, før askeonsdag innledet selve fasten. De mettende fastelavnsbollene som mange spiste i går, har en linje til tidligere tiders fete middagsretter på det som også ble kalt «fleskesøndagen». Men hvor i våre liv finner vi en linje til poenget med fasten, nemlig det å rette vår oppmerksomhet mot Gud og Jesu lidelsesvei til Jerusalem? Lar vi dette utfordre oss?

Andakten er en del av en andaktsrekke knyttet til faste som også blir publisert i avisen Fædrelandsvennen.