«Hvilken tjeneste har du?» Har du møtt dette utfordrende spørsmålet nylig i din kristne sammenheng? Spørsmålet er som regel velment. Men som oftest henviser spørsmålet kun til tjenester på menighetsarenaen. Et slikt perspektiv blir begrensende og altfor snevert.
Våre ulike roller og oppgaver i vår lokale forsamling er en naturlig del av vår helhetlige tjeneste som Jesu disipler. Men når begrepet «tjeneste» kun brukes om våre aktiviteter i menigheten, risikerer vi å overse hverdagsarenaen. Det er jo her – i hverdagen – at vi lever, arbeider og møter mennesker daglig.
På menighetsarenaen utrustes vi og sendes ut med kall fra Gud til å tjene vår neste på hverdagsarenaen. På dette punktet trenger vi et fornyende møte med arven fra reformasjonen.
I sin kallsetikk la Martin Luther vekt på alle kristnes trofaste tjeneste i hverdagen. Det er ikke bare presten, misjonæren eller ungdomsarbeideren som tjener Gud. Også læreren, sykepleieren, håndverkeren, IT-konsulenten, forelderen, og naboen gjør det – når den enkelte lever ansvarlig i hverdagen i tjeneste for sin neste.
Denne reformasjonsarven ble på en særlig måte videreført av Hans Nielsen Hauge og haugianerne. De løftet fram arbeidsplass, samfunnsliv og entreprenørskap som sentrale arenaer for kristen tjeneste. Å tjene sin neste i hverdagen ble et åndelig oppdrag. Hauge kalte vanlige kristne til å leve ansvarlig, skape verdier og løfte andre – og gjøre alt dette som et uttrykk for Guds kall i hverdagen.
Å tjene sin neste i hverdagen ble et åndelig oppdrag.
Dette viktige anliggendet er konkretisert på en nydelig måte i Mattias Orheims klassiske salme. «Kvardagskristen, døypt til yrke, Fødd til kjærleik, skapt av Gud, Vigslar heim og hall til kyrkje, Kjøkenkrå og handelsbu. Mynt og vara får Guds stempel, Fals og fusk på døri må. Altarljoset i Guds tempel Festglans gjev det kvardagsgrå.»
Et slikt perspektiv gir oss et hverdagsnært syn på alle kristnes tjeneste, på tvers av arenaer, roller og oppgaver. Lausannebevegelsens internasjonale leder Michael Oh har uttrykt det slik (fritt gjengitt):
«Vi som er ansatt i kirke og misjon utgjør kun en prosent av alle kristne. Vi har altfor ofte sett på de andre 99 prosentene kristne som om deres oppgave primært er å støtte vår tjeneste. Det kunne ikke vært mer feil. Det er vår primære oppgave å hjelpe alle hverdagskristne med å leve misjonalt i hverdagen.»
Med nåden som grunnlag kan vi som Jesu disipler leve et liv i praktisk tjeneste for vår neste, i hverdagen til Guds ære. Trenger vi å (gjen)oppdage hverdagen som vår gudstjeneste?
Dette innlegget ble også publisert i Dagen – 23.01.26