– Det er en helt egen følelse man får når Timmy Gresshoppe synger When You Wish Upon a Star, sier artisten Hanne Krogh, og fortsetter: – Det er nesten like viktig som når Sølvguttene synger jula inn, men bare nesten.

Den folkekjære artisten er langt fra alene om å kjenne at julestemningen virkelig tar tak når Disneys julekavalkade entrer tv-skjermen klokka fem på to på julaften. Så skapte det da også furore da kontrakten mellom Disney og NRK hang i en tynn tråd i 2012, etter over tretti år med Donald Duck og vennene hans på sendeskjemaet.

«Det blir ingen jul uten Disney» ble proklamert av kjendiser og folk flest, og på Facebook ble det opprettet en egen støttegruppe for å få Timmy Gresshoppe tilbake på skjermen. Da avtalen kom i havn og det ikke ble snipp, snapp, snute for juleeventyret fra Disney, stod da også jubelen i taket. Selve essensen av julestemning var sikret i de tusen hjem, der When You Wish Upon a Star utvilsomt overgår Sølvguttene som introduksjon til selve julefeiringen – i motsetning til hjemme hos Hanne Krogh.

Når så undersøkelser viser at kun 10-14% av den voksne befolkningen mener at juleevangeliet og kirken er viktig i høytiden, er det ikke å undres over at seertallet til julaftens kavalkade Donald Duck og vennene hans er svært mye høyere enn antallet kirkegjengere på denne mest populære gudstjenestedagen i året.

Hvilket budskap er det da som innleder julen for nordmenn flest? På engelsk heter kavalkaden From All of Us to All of You – en tittel som nettopp oppmuntrer til å spørre hva Disney ønsker å gi oss.  «Den rette julestemningen» vil selvsagt mange si, fordi gjensynet med Donald og vennene hans jo er en del av juleritualet. Men hvilket julebudskap formidles gjennom kavalkaden, midt i nostalgi, humor og fortellerglede?

Et nærmere blikk på de mange innslagene som Timmy Gresshoppe introduserer, viser at samtidig som vi oppmuntres til å vise omtanke for andre, skal vi ha tillit til kraften i egne drømmer og egen tro. Dette er da også et nøkkeltema i mangfoldet av Disneyfortellinger. Omsorg og godhet overfor andre er sentrale verdier, men hovedfokus er likevel på egne drømmer og ønsker, på troens kraft og håpets magi.

When You Wish Upon a Star slår altså an tonen i dobbel forstand. I sangen, som først ble sunget av Timmy Gresshoppe i filmen Pinocchio (1940), heter det blant annet følgende i norsk oversettelse:

Når en stjerne faller ned,
Er det skjebnens tråd du ser.
Da kan alt bli sant,
Som du har håpet på.

Er ditt hjerte fylt av tro,
På en drøm du vet er god.
Da vil alt bli sant,
Som du har ønsket nå.

 

Optimisme, godhet, mot, stå-på-holdning og tro på egne drømmer vil altså bli belønnet. Ja, om en følger hjertet sitt og er tro mot seg selv, har en all grunn til å ha håp, ifølge Disney. Belønningen kommer – du fortjener å være lykkelig.

Dette er ikke bare et sentralt budskap i sangen, men nærmest et credo hos Disney i tiårene som er gått siden Pinocchio ble lansert – noe som altså speiles i kavalkadens mange innslag. I Disney-fortellinger av nyere dato ser vi samtidig en økende vekt på individualismen som styrende for egen tro og for hjertets stemme.

De mange som har sett årets storslåtte juleutstilling i Oslo-varehuset Steen og Strøm, vil kunne finne et interessant perspektiv her. Fortellingene bak rekken av Disney-prinsesser iført norske designkjoler, fra Snehvit til Elsa, illustrerer nemlig noe av denne utviklingen.

Hvordan oppsummerer så Timmy Gresshoppe budskapet som Disney vil gi oss alle? Ikke overraskende kommer han med følgende troserklæring: «Det å vende seg mot en stjerne og ønske seg noe, symboliserer tro, håp og alt det som julen står for».

Disneys julebudskap er som et ekko av kjernen i den populærkulturelle julefeiringen. Denne troen på det gode, på selve julen, er sentral i mange klassiske julefilmer. I Charles Dickens’ A Christmas Carol ser vi den hos gnieren Scrooge, som blir omvendt til å tro på julen og «holde på den hele året».

Som oftest dukker da også julenissen, selve symbolet på den populærkulturelle julen, opp i Disney-kavalkaden. Godheten og gavmildheten i Dickens’ og Disneys julebudskap, forenes altså med hovedpersonen i den sekulære julefeiringen. Men julenissen har røtter til Sankt Nikolas, og dypest sett er denne godheten og gavmildheten forankret i Guds store julegave – Jesus, Guds Sønn! Så er det da også bare i troen på Han at vi har virkelig håp!

Måtte stadig flere se dette og ikke la seg blende av budskapet om kraften i egen tro – og eget håp – når Donald og vennene hans skaper «den rette julestemningen».   

 

Artikkelen har også vært publisert som Kulturnotat i avisen Dagen.

 

 

(Visited 304 times, 1 visits today)

Relaterte artikler