Forfatter: Joakim Seeler Sundnes
Den siste filmen om Spider-Man inviterer oss tett på Peter og hans, mildt sagt, tragiske og trøblete liv – og ikke minst hvordan han vokser som helt.
Spider-Man: Brand New Day
Spider-Man: Brand New Day har allerede rukket å bli superpopulær. Etter åpningshelgen hadde den tjent inn svimlende 8,8 milliarder globalt, noe som er den nest beste åpningen gjennom tidene – det er kun Avengers: Endgame som har gjort det bedre.
Og det er ikke uten grunn, for denne filmen har veldig mye å by på: En god historie, karakterer man kjenner at man bryr seg om, og ikke minst; spektakulær action. I sentrum av historien står ungdommen Peter Parker (Spider-Man) som for alvor er i ferd med å ta steget inn i voksenlivet.
En mørkere Spider-Man film
Til forskjell fra de tre foregående Tom Holland-filmene – Homecoming, Far From Home og No Way Home – som var veldig lekne og ungdommelige, preges den nye Spider-Man filmen av et større alvor og en mer seriøs tone. Her utforskes temaer som sorg, ensomhet og håpet om gjenforening..
Dette toneskiftet kler filmen godt, ikke minst fordi Peter har blitt en del eldre og opplevd svært mye tragisk de siste årene. I forrige film, No Way Home, mistet han sin kjære tante May som ble drept av Green Goblin. Og helt på slutten av filmen måtte Peter ta et skjebnesvangert valg for å redde alle han er glad i, nemlig å be Dr. Strange utføre en trylleformel som gjør at alle glemmer hvem han er. I Brand New Day møter vi altså en Peter som har mistet sitt næreste familiemedlem og alle vennene sine. Han står stort sett helt alene og årevis med ensomhet gjør ikke situasjonen enklere.
Med stor makt kommer et stort ansvar
Selv om Peter opplever usedvanlig mye motgang, gir han ikke opp. Han fortsetter å kjempe for det gode. Jeg opplever at Peter har gått i fra å være «Spider-Boy» i de tre første filmene (og i de andre Marvel-filmene han også har vært en del av), til og virkelig bli «Spider-Man» i denne filmen. Han har omfavnet de legendariske ordene som tante May uttalte før hun døde: «Med stor makt kommer et stort ansvar», noe som også er et bibelsk prinsipp som kommer frem i Lukas-evangeliet: «For hver den som mye er gitt, av ham skal mye kreves». Likevel er det langt i fra gitt at mennesker med stor makt bruker dette til fellesskapets beste. Faktisk er ofte det motsatte tilfelle. Jeg tror vi har veldig lett for å tenke at «dersom jeg hadde fått store krefter eller mye makt skulle jeg gjort masse godt i verden».
Iblant tenker jeg tross alt dette selv. Denne tanken utfordres gjennom et interessant poeng som løftes frem i boken «Hollywood-helter», nemlig at makt korrumperer. Og desto mer makt, desto mer ødelegges menneskets «moralske kompass». Dermed blir på mange måter makt den store testen på ett menneskets karakterstyrke. En test som de fleste feiler på. Men ikke Spider-Man! Og det er nettopp dette som fascinerer meg noe voldsomt med Spider-Man, spesielt i denne filmen. Han får økte krefter som er i ferd med å ødelegge dømmekraften hans, likevel klarer han å stå imot. Han klarer å maksimere ut potensialet sitt for andres beste – og i tillegg er han villig til å ofre livet sitt. En villighet som kommer til syne mot slutten av filmen der Frank Castle (kjent som Punisher) tror han gjør det rette ved å avfyre et skudd mot den telepatiske Jean Grey. Spider-Man sanser dette akkurat tidsnok til å kaste seg foran henne, men samtidig for sent til å komme seg unna skuddet
Punisher, Jesus og en vakker scene (Stor spoiler incoming!)
Spider-Man blør på gulvet og er hardt skadet, men han klarer seg. På sykehuset sitter Frank Castle ved sengen til Peter og her får vi en av filmens aller beste scener. Frank er tydelig preget. Han har nesten drept Spider-Man – en av hans få venner og byens elskede helt! Han er fryktelig lei seg og sier at «det han gjorde er alt annet en okay».
Det er både uvant og godt å se Frank på denne måten. Samtidig er han nærmest målløs overfor Peters offervilje. Som Frank sier til Peter: «Jeg har sett mange heltedåder i livet, men det der var helt makeløst». Peter speiler altså den ultimate helten, Jesus, på mange måter gjennom filmen. Og aller mest gjennom hans villighet til å ofre seg for andre, noe han også viser på daglig basis gjennom å bekjempe kriminalitet og stå opp for urett. Denne kjærligheten som preger Peter, er den aller sterkeste varianten. Det er den uselviske kjærligheten. Den kjærligheten som Jesus viste i aller størst skala når han døde på korset – i vårt sted – for våre synder. Superhelter som Spider-Man kan altså være med å peke på Jesu ultimate offer, og sette dette i et nytt perspektiv – noe som er nok en god grunn til å se filmen.
Spørsmål til samtale – Spider-Man: Brand New Day
- Hva likte du best / minst ved filmen – og hvorfor?
- Hvordan vil du beskrive Peter Parker i denne filmen? Hvis du har sett andre Spider-Man-filmer: Hva er likt / ulikt fra slik som du kjenner ham fra før?
- Hvorfor tror du at så mange lar seg begeistre over helter som Spider-Man?
- Hvordan kommer sitatet «Med stor makt kommer er stort ansvar» til syne i Peters liv?
- «Makt korrumperer». Er du enig / uenig i denne påstanden? Hvorfor?
- Hvordan framstilles kjærlighet i denne filmen?
- «Peter speiler noe av Jesus i denne filmen». Er du enig / uenig? Hvorfor?
| Faktaboks: | |
| Tittel | Spider-Man: Brand New Day |
| Sjanger | Eventyr / Superheltfilm |
| Premiere | 29.07.2026 |
| Nasjonalitet | USA |
| Regi | Destin Daniel Cretton |
| Manus | Chris McKenna, Erik Sommers |
| Hovedroller | Tom Holland, Zendaya, Sadie Sink, Jacob Batalon, Jon Bernthal |
| Språk | Engelsk |
| Distributør: | SF Norge |
| Aldersanbefaling | 12 år |