Bilde: Universal Studios, una_berg@uip.com
Tekst: William Skolt Grosås
I Christoffer Nolans film om Homers episke fortelling Odysseen spilles Helene av Troja, det vakre tyvgodset som utløste hele den blodige krigen Odyssevs var med å utkjempe, av en kvinne med melaninrik hud. Kan vi akseptere historier som lyver på denne måten?
Odysseen og Elon Musk
Elon Musk var en av dem som lot seg hisse opp over en mørkhudet Helene, og kalte valget et knefall for DEI. Hva ville skjedd om Leo DiCaprio fikk rollen som Martin Luther King Jr., var det noen som spurte seg. Diskusjonen om vi kan akseptere historier som lyver slik, går høylytt.
Selvfølgelig kan vi akseptere dette, svarer alle som faktisk har lest Odysseen. At litteraturen må lyve for å tale sant, er et av hovedtemaene i Homers epos. Ingen lyver mer enn Odyssevs selv. Ingen forstår hvor viktig det er å lyve godt for å undergrave løgnen bedre enn Homer.
Musks naive litteratursyn minnet meg på den første faglige konflikten jeg hadde med læreren min på barneskolen. Levde vikinger samtidig som keltiske gallere? Læreren, han sa nei. Men jeg var sikker i min sak. Sammen marsjerte vi ned til biblioteket for å finne bevis: Se der! Asterix og Obelix møtte jo vikinger. Så store kunstnere som Rene Goscinny taler alltid sant, særlig når de lyver.
Odysseen og vendepunktet
For den som vil studere hvordan Homer undergraver løgn ved å lyve, er det det 14. boken av Odysseen som er særlig viktig. Kapittelet står i midten av verket, som et knivskarpt balansepunkt hele fortellingen balanserer på. Frem til dette punkt i fortellingen har historien utfoldet seg som et overkokt eventyr: Den mektige krigeren Odyssevs har flyktet fra sex-heksa som holdt ham fanget, overvunnet kyklopen, unngått sirenene som fristet ham, og kommet seg forbi den trehode dragen til et kongelig rike der han ble overøst av gull og æresbevisninger. Frem til bok 13 aksepterer leseren av Odysseen denne fortellingen, fordi vi aksepterer at Odyssevs verden er fantastisk.
Først når Odyssevs skal gjenfortelle sin historie forkledd som en fattig tigger blir leseren oppmerksom på at det fantastiske eventyret er fortalt av Odyssevs selv. I bok 14 kommer den samme episke fortellingen i ny drakt. Konstruert for å skjule heltens identitet for hans fiender, presenterer Odyssevs en «løgnhistorie» som leseren mistenker kanskje er den egentlige sannheten. Odyssevs forteller en slags avmytologisert fortelling om seg selv. Uten kykloper, sirener og sex-hekser er livet hans en trist fortelling om en omflakkende krigsflyktning. Hvilken variant er sann? Var eventyret en løgn?
Odysseen og tvetydigheten
Spørsmålet forblir åpent gjennom eposet, men begge fortellingene er nødvendige for at Odyssevs skal nå sitt mål om å befri sin kone fra de onde beilerne. Odyssevs er en helt på innsiden og en taper på utsiden. Ingen kjenner ham igjen når han kommer hjem til Øya Ithaka. Selv ikke hans egen sønn eller hans egen hustru. Men derfor er eventyret, litteraturen, så viktig. Den minner Odyssevs om hvem han er.
Noen forskere mener Lukas-evangeliet assosierer til bok 14 i Odysseen. Gjeteren som tar imot Odyssevs i sin hytte for å høre hans avmytologiserte historie heter Evmaios. I Lukas-evangeliet er det på vei til Emmaus Jesus på samme måte skjuler sin identitet for disiplene før han forteller dem at Messias måtte lide og dø. Til felles med Odysseen har historien om Jesus det som kjennetegner den største litteraturen i den vestlige kanon, fra Dante til Cervantes, fra Dostojevskij til vår egen Fosse: En bevisst tvetydighet som ikke spiller eventyr og virkelighet, symbol og historie ut mot hverandre. Odyssevs er fra et perspektiv en tåpelig flyktning som har mistet alt. Men han er også en halvgud som har seiret over enøyde kykloper og trehodede troll. Jesus er, i evangeliet etter Lukas, på den ene siden en fattig judeer avlivet og ydmyket på slavevis. Men han er også Guds enbårne sønn.
Odysseen og løgnen
Det betyr ikke at historisk fakta er uten betydning. Om Nolan skulle filmet en dokumentar om slaget om Troja ville det vært en tabbe å la en Denzel Washington spille Akilles. Men Odysseen er ikke historie. Den er en bevisst løgn som avdekker sannhet. Ved å la Odyssevs egen heltefortelling bli destabilisert, undergraver Homer hele den episke heltedyrkingen. Foran leseren åpnes en avgrunn, men også en mulighet til å se verden med nye øyne: Hva om fortellingen om Akilles i Iliaden, og alle verdens hevnfantasier etter dette, like mye er en løgn som en sannhet? Hva om hele den greske gudeverden er seierherrenes propaganda-fortelling som lyver når den tror den taler sant?
Odysseen og kulturkrigen
I sosiale medier har mange påpekt ironien i at selv før filmpremieren, hadde den samme karakteren som ifølge eposet utløste den meningsløse krigen mellom trojanerne og grekerne, også blitt en brikke i kulturkrigen. Hvem visste at Helene av Troja kunne skape så mye uro?
De to krigene er kanskje likere enn vi vil innrømme. Som i Trojakrigen, handler kulturkrigen ofte ikke om hva vi egentlig kjemper om, men den identiteten og de historiene vi forsøker å fortelle om oss selv. Det er kanskje for mye å be om at Nolans film skal avsløre våre narrativer og falske identiteter på samme måte som Odysseen utfordrer heltemytene i Iliaden. Men det er ikke sikkert det er et dårlig tegn at slike som Musk lar seg irritere av filmens historiske unøyaktigheter. Den største kunsten taler nemlig alltid sant, selv når den lyver.
FAKTA
Premiere: 17.07.2026
Regi: Christopher Nolan
Manus: Christopher Nolan
Nasjonalitet: USA
Aldersgrense med begrunnelse: 12 år (passer for Ungdom / Voksne)
Språk: Engelsk
Produksjonsår: 2026
Distributør: United International Pictures
Essayet ble publisert på samtiden.no den 3. juni 2026, og er republisert med tillatelse, i lett redigert form.