Helter på lerretet gir håp og peker på selve Håpet, sier forfatterne av den ferske boken «Hollywood-helter».
En rekke superheltfilmer er på vei til lerret i det som tegner å bli det beste kinoåret etter pandemien. Samtidig står Ringenes Herre-maraton på plakaten flere steder for å feire 25-årsjubileum for den første filmen. Tidspunktet er dermed gunstig for lansering av Hollywood Heroes (2022) på norsk. Boken utgis av forlagshuset Lunde, og er oversatt av Andreas Kristiansen. Forfatterne er far og sønn, Frank og Zach Turek.
Vi lengter etter superhelter
Mange har kjennskap til faren, en profilert amerikansk apologet som blant annet er medforfatter til I Don’t Have Enough Faith to Be an Atheist. Intensjonen med Hollywood-helter er da også å vurdere både det populære superheltuniverset og andre heltehistorier fra et bibelsk perspektiv, med respekt for filmene og bevissthet om at ingen fortellinger er nøytrale.
Helterollen
Grunnene er mange til superheltfilmenes sterke popularitet, 75 år etter premieren på sjangerens første langfilm, Superman and the Mole Men. Selvsagt spiller underholdningsfaktoren en viktig rolle. Superhelter har superkrefter, og det har også skurkene. Dermed ligger alt til rette for spektakulær, heseblesende action med masse drama.
Men det er superhelten som har hovedrollen, i dobbel forstand. Her ligger filmenes tiltrekningskraft, og det er nettopp helterollen forfatterne av Hollywood-helter ønsker å utforske. Enten det er i superheltunivers som Captain America, Iron Man, Batman og Wonder Woman eller heltehistorier som Star Wars, Ringenes Herre og Harry Potter, skjer det gjennom en linse av bibelske tema som selvoppofrende kjærlighet og eksistensielle spørsmål som det ondes problem.
Lengslene
«Vi lengter etter superhelter» sier den engelske teologen og filmkjenneren Tony Watkins. Menneskets lengsler er da også sentrale når duoen Turek utdyper hvorfor disse heltene er så attraktive. Boken illustrerer hvordan heltehistoriene speiler våre lengsler etter mening og moral, etter håp og at det gode skal seire.
Samtidig peker forfatterne på at alle lengter etter noen å se opp til, som viser mot og selvoppofrelse, som kjemper for det gode og fremmer rettferdighet. Slike forbilder kan vi finne i ulike heltehistorier. Uansett hvor fjernt de er fra vår hverdag, oppleves alvoret og problemene ekte.
Appellen ligger også i at heltene strekker både seg selv og publikum bortenfor en selv. Her møtes vår grunnleggende lengsel etter å se oss selv som del av noe større og å være del av et fellesskap.
Superheltene
«Det finnes to kategorier superhelter», sier Watkins videre. Superhelter «ovenfra» og superhelter «nedenfra». Benevnelsene brukes ikke i Hollywood-helter, men det refereres til helter fra begge kategoriene.
Superhelter «ovenfra» har iboende kosmiske eller guddommelige krefter, som Supermann og Wonder Woman. Superhelter «nedenfra» er mennesker som blir superhelter, med eller uten superkrefter. Spider-Man får slike krefter ved et edderkoppbitt, mens den velstående Batman kopler selvdisiplin og teknologi i kampen mot ondskapen.
Watkins peker på at de to kategoriene på et vis sammenstråler i fortellingen om Jesus. Han er Gud, som kommer «ovenfra», med sin iboende guddommelighet. Han kommer også «nedenfra», han er mennesket Jesus, som kjemper den gode kampen og vinner den på korset.
Helten
Forfatterne av Hollywood-helter ønsker nettopp å åpne for refleksjon og samtale om Jesus som den ultimate helten ut fra filmenes heltehistorier. De er opptatt av hvordan filmene speiler deler av Bibelens store fortelling og ulike sider ved Jesu person og gjerning.
I de ulike kapitlene trekkes linjer fra helteuniversene til temaer som håp, sannhet, oppofrende kjærlighet og behovet for redning. Forfatterne viser hvordan allmenne lengsler har gjenklang i historiene, og at forankringen bare kan finnes i den sanne Helten.
Hollywood-helter er utvilsomt mye mer nyansert enn inntrykket som gis av den nokså tabloide undertittelen “Hvordan favorittfilmene dine viser hvem Gud er”.
Her møter vi tvert imot en kreativ kulturell apologetikk for den kristne troens relevans og troverdighet. Ved å lytte dobbelt, til Bibel og populærkultur, bekrefter og utfordrer forfatterne det vi møter i heltefortellingene.
Nettopp en slik tilnærming trengs både i hjem, menighet og vennefellesskap, og på tvers av generasjonene.
Artikkelen stod i avisen Dagen 28.02.26 og på dagen.no 02.03.26. Republiseres med tillatelse.