Miracles from Heaven, trosbaserte filmer

Trosbaserte filmer

ARTIKKEL: «Trosbaserte» filmer tjener penger, særlig i USA der et stort antall kirkegjengere kjøper billetter og fyller kinoene. Men fungerer de bra til misjon, særlig i et stadig mer sekularisert Storbritannia der vi behøver å nå dem som aldri er i nærheten av en kirke?

Oversatt av Anne Solfrid Brennhovd

Kirken er kalt til å modellere vår misjon etter Jesus. Apostlenes gjerninger innleder med å henvise til «alt det Jesus gjorde og lærte fra han begynte». Hvorfor dette ordet «begynte»? Fordi Jesus nå fortsetter sin tjeneste gjennom sin kropp, kirken, som følger det han gjorde og lærte. Jesus ønsket dem som var annerledes velkommen, særlig dem som ble fremmedgjort av det religiøse etablissementet, han lærte gjennom lignelser fremfor propaganda, han svarte på spørsmål ved å stille spørsmål fremfor å dele ut traktater, han respekterte lytterens integritet i stedet for å dytte dem til en konklusjon.

Ved å hjelpe dem som er utenfor kirken til å reflektere over åndelige spørsmål som blir stilt åpent og eksplisitt gjennom mange av de ordinære poulærkulturelle filmene de ser, kan vi følge Jesu modell. Men jeg tror det reiser seg seriøse spørsmål rundt noen av de «trosbaserte» filmene, særlig med de forestående utgivelsene av to kvasioppfølgere (som begge kan føre til filmfranchiser i fortsettelsen), God´s Not Dead 2 og Miracles from Heaven (premiere i Norge sep 2016, oversetters anm). Vil disse filmene hjelpe oss å følge Jesu misjonsmodell?

Mye har blitt skrevet om karikaturfremstillingene av ateister i den originale God´s Not Dead. Min erfaring som leder for over seksti universitets- og høgskolebesøk, som alle inkluderte offentlige dialoger med ateister på campus, gjør at jeg i alle fall ikke gjenkjenner de endimensjonale karakterene i filmen, som jeg frykter kan drive mennesker lenger bort fra troen.

Brandon Ambrosino i Vox.com om dårlig kvalitet på kristne filmer

Tilsvarende med Miracles from Heaven, mye har blitt skrevet om «himmelturismesjangeren» der mennesker hevder å ha vært i himmelen og kommet tilbake for å fortelle sin historie (med en lukrativ bokkontrakt). Mange har stilt spørsmål ved forskjellene fra den «himmelen» disse hevder å ha levd i og de fjerne visjonene av himmelen Jesaja og Esekiel fikk et glimt av. I tillegg har vi det faktum at ingen oppståtte bibelske karakterer forteller om noen himmelopplevelse.

Selvsagt kan «trosbaserte» filmer ved Guds nåde nå noen mennesker. Men er dette den beste måten å engasjere seg i filmatisk kunst på, og å nå de fleste mennesker i vår kultur? Skuespilleren og forfatteren Rob Lacey, som var med i mitt misjonsteam i mange år frem til han døde, sa at «god kunst får deg til å føle så mye at du ikke kan unngå å tenke.» Den første setningen i Bibelen sier «I begynnelsen skapte Gud…» Før Bibelleseren vet noe som helst annet om Gud, vet vi at han er kreativ. Og vi, som er skapt i Hans bilde, er kalt til å være kreative. Jeg er begeistret over å få fortsette å hjelpe mennesker til å engasjere seg i god, filmatisk kunst, og gjennom dette å hjelpe dem å søke den store artisten som skapte himmelen og jorden. Men jeg har seriøs tvil om den kunstneriske integriteten og misjonsverdien til noen av dagens flåte av «trosbaserte» filmer.

 

Nick Pollard is co-founder of EthosEducation.org which publishes free educational resources to help young people engage with popular feature films in order to develop a greater understanding of themselves, their community and the world around them, and to explore the Bible’s teaching about contemporary issues.