Untamed – Netflixserien som troner øverst på topp 10-listen byr på mer enn nervepirrende spenning og storslått natur
Kanskje du – som jeg – har benket deg foran TV-en i sommer og sett serien Untamed på Netflix? I så fall er du ikke alene. Serien har ligget på topp 10-listen til Netflix i lang tid, og i det siste har den tronet helt øverst.
Untamed – med vill natur som kulisser
Mange har latt seg fascinere av denne dramatiske og intense serien, som utspiller seg i vakre, men ville Yosemite nasjonalpark.
Untamed byr på nervepirrende spenning med scener som får deg til å hoppe i sofaen, karakterer du får empati med – og en historie som drar deg videre fra episode til episode.
Men kanskje er det kontrasten mellom den storslåtte naturen og de mørke hemmelighetene som gradvis kommer til overflaten, som virkelig fanger oppmerksomheten? Samtidig som hovedkarakteren etterforsker et mistenkelig dødsfall i nasjonalparken, kjemper han nemlig med sin egen personlige tragedie – en sorg som ikke slipper taket. Det berører!
Untamed – med dype tanker som konsekvens
Når rulleteksten på siste episode av sesong 1 setter i gang, sitter jeg igjen med spørsmål jeg må jobbe litt videre med.
Slik jeg ser det, reiser serien noen store og viktige spørsmål som angår oss alle:
- Hva gjør jeg med det onde som har rammet meg?
- Hva gjør jeg med det onde jeg selv har vært med på å forårsake?
De sentrale karakterene i serien bærer alle på krevende og tung bagasje – og de forsøker å håndtere den på svært ulike måter.
Untamed – Spoiler alert
Kyle Turner, som spilles av Eric Bana, er en fåmælt og hardt presset agent i nasjonalparkvesenets etterforskningstjeneste. Han har opplevd enhver forelders mareritt: å miste sitt eget barn, Caleb.
Jill Bodwin (spilt av Rosemarie DeWitt), Kyles ekskone og mor til Caleb, bærer i tillegg til sorgen også på en mørk hemmelighet som har preget livet hennes sterkt.
Paul Souter (spilt av Sam Neill), sjefen til Kyle, har i mange år har holdt skjult at han var utro og fikk et barn utenfor ekteskapet.
Alle disse tre står overfor spørsmålet:
Hvordan lever man videre når man selv har opplevd noe virkelig forferdelig – eller gjort noe som har fått tragiske konsekvenser for andre?
Finnes det en vei tilbake?
Eller er den eneste utveien å sette punktum for livet – i form av selvmord?
Ikke gi mørke det siste ordet
Untamed minner oss om hvor sårbart og komplisert livet kan være – og hvor dypt både sorg og skyld kan stikke. Bevisst eller ubevisst reiser den et spørsmål som går dypere enn det TV-serier vanligvis tør å gå inn i: Finnes det håp – også etter det verste?
Serien viser oss noen ulike måter vi mennesker kan handle. Vi kan prøve å skjule eller undertrykk det vonde. Vi kan våge å sette ord på det. Eller vi kan prøve å rømme.
Men finnes det en bedre historie? En bedre løsning?
I møte med livets mørkeste kapitler – når skyld, skam eller sorg truer med å knekke oss – trenger vi noe som ikke bare forsøker å forklare, men som kan bære.
Og her kjenner jeg hvor verdifull den kristne troen er: Den peker på en Gud som ser det vonde, tåler det vonde – og som har gjort noe med det.
I Jesus møter vi en som bærer både sorgen vi ikke forstår, og skylden vi ikke klarer å rydde opp i selv.
En som sier: «Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile.» (Matt 11,28)
Untamed setter lys på kampen mange står i – men evangeliet peker på en vei ut av mørket.
Ikke gi mørket det siste ordet. Det finnes håp. Det finnes nåde.
Refleksjonsspørsmål:
- Hvordan har du selv møtt sorg eller skyld i livet – og hva har hjulpet deg til å komme videre?
- Hva tenker du er den beste måten å håndtere det vonde vi har opplevd, eller det vonde vi selv har vært med på å forårsake?
- Hvordan kan den kristne troen gi håp og nytt perspektiv når livet kjennes mørkt og uten utvei?
– – – –
Aktuell Bibeltekst
Salme 32
1 Av David. En læresalme.
Salig er den som får sine lovbrudd tilgitt
og sine synder skjult!
2 Salig er det mennesket
som Herren ikke tilregner skyld,
som er uten svik i sin ånd.
3 Så lenge jeg tidde, ble mine knokler tæret bort
mens jeg stønnet hele dagen.
4 For dag og natt
lå din hånd tungt på meg.
Min livssaft svant
som i sommerens hete. Sela
5 Da bekjente jeg min synd for deg
og skjulte ikke min skyld.
Jeg sa: «Jeg vil bekjenne
mine lovbrudd for Herren.»
Og du tok bort min syndeskyld.