Wicked: For Good avslutter historien om Elphaba og Glinda med et vennskap som består for godt.
Forventningen var påtagelig i den fullsatte kinosalen på premieren til Wicked: For Good i Kristiansand 19. november. Det var som en kunne se at avslutningsscenen fra forrige film (2024) gikk på repeat for manges indre, der Elphaba, tidvis i duett med Glinda, synger den gripende Defying Gravity mens hun flyr bort på kosteskaftet, omgitt av lys og røk. Dette var mer enn et musikalsk klimaks, her ble scenen satt for resten av historien.
Elphaba (Cynthia Erivo) hadde avslørt sannheten om trollmannen i Oz og sverget kamp mot ham og hans ondsinnede planer. Styrken finner hun i å omfavne sitt sanne jeg og stå opp for sine prinsipper. Samtidig stemples hun som Den onde heksa fra vest. Glinda (Ariana Grande) velger å bli igjen hos trollmannen og folket, og splittelsen mellom de to venninnene driver handlingen videre.
Spektakulært gjensyn
Avslutningen på del én av filmatiseringen av musikalen Wicked (2003) var en ypperlig cliffhanger fra filmen som ikke bare fikk strålende mottakelse med ti Oscarnominasjoner og to Oscar, men som raskt ble et globalt fenomen og den mest innbringende filmatiseringen av en Broadway-musikal noensinne.
Gjensynet i den over to timer lange oppfølgeren var spektakulært på mange vis. Fargesprakende og fantasifull, dramatisk og dvelende, med kulisser, koreografi og kostymer i høy klasse og jevnt over mesterlig musikalsk.
Flere anmeldere peker særlig på Grandes praktfulle stemme, samtidig som ingen av sangene fremstår som en hit på linje med Defying Gravity. Duetten For Good er imidlertid et høydepunkt på mange nivå.
Selvstendig fortelling
Hva er så fortellingen i filmmusikalen som avrunder Wicked-eposet? Mange kjenner eventyret Trollmannen fra Oz (1900) og musikal- og eventyrfilmen med samme navn fra 1939, som er en av de største klassikerne i amerikansk populærkultur.
Her ligger bakgrunnen for musikalen og de to filmene, som er basert på den mørke og dystre tolkningen av Oz-universet i Wicked: The Life and Times of the Wicked Witch of the West (1995). Slik vever handlingen i Wicked: The Good sammen ulike tråder, og lar for eksempel Dorothy fra filmen i 1939 kun ha en birolle.
Slående kontraster
Da vi forlot Oz etter del én av filmmusikalen, var Elphaba erklært fredløs og utropt til Den onde heksa fra vest. Nå regjerer intriger og manipulasjon i Oz, dyrene er buret inne, og folket har et felles mål om å drepe Elphaba.
Kontrastene til Glinda er mange. Hun kalles «Den gode», og balanserer mellom å være tro mot trollmannen og sitt eget hjerte. Skal Oz reddes ved å bevare den skjøre freden eller ved opprør og avsløring av bedraget?
Glinda bor i et overdådig, pastellfarget palass, perfekt tilpasset hennes rosa kreasjoner. Et lyst og lykkelig image speiles også i boblen hun bruker til transport. Den gir inntrykk av magi, men er mekanisk. Det er den ytre fremtoningen som gjelder i Oz, som for trollmannen selv. Kontrasten er stor til Elphaba som fremstår med integritet. Hennes hjem i den dystre, dunkle skogen der hun søker ly for soldatene som jakter på henne, er da også rake motsetningen til Glindas palass.
Sterkt vennskap
Splittelsen mellom Elphaba og Glinda dannet opptakten til Wicked: For Good, men filmen fremstår som en hyllest til et varig vennskap. De finner tilbake til hverandre, tilgir og innser at begge har gjort den andre bedre. Her er altså mye å bekrefte ut fra dobbel lytting til Bibelen og filmen.
«I know I am who I am today because I knew you» fra duetten For Good illustrerer gjensidig avhengighet.Glinda, som først så Elphaba som et hjelpeprosjekt, innser at hun ikke kan definere seg selv ut fra det å hjelpe andre. Vi er skapt til gjensidige relasjoner, noe filmen speiler her. Men selv om sangen peker mot en mulig hensikt bak vennskapene, er ikke Gud i horisonten. Fokus er på at vi mennesker gjør hverandre bedre, og vi hører ekkoet av et sekulært syn på mennesket.
Samtidsnært budskap
Filmens budskap kretser rundt identitet, vennskap, makt, sannhet og håp, med sentrale verdier som mot til å være autentisk, ansvar for egne valg og vilje til forsoning. En endimensjonal forståelse av «godt» og «ondt» utfordres, og det gis en tydelig oppfordring om å se bak fasaden og kjempe for rettferdighet. Like tydelig er den sekulære rammen. Løsningen ligger i relasjoner og egen integritet. Mennesket bærer selv ansvaret – for godt.
Saken stod på trykk i avisen Dagen lørdag 22.11.2025, og ble også publisert på dagen.no.
Republisert etter avtale.
Se også: