Veien hjem – Kampen mellom å slippe eller holde fast
Veien hjem, som nå kan sees på Netflix, forteller en gripende og utfordrende historie om en fars desperate søken etter sin 18 år gamle sønn, Adam. Sønnen har konvertert til islam, er blitt radikalisert og har reist fra Danmark til Syria for å slutte seg til IS. Faren Christian drar etter, utgir seg for å være en konvertitt og forsøker selv å komme inn i IS – alt i håp om å finne sønnen og få ham med hjem. Som seer håper jeg intenst at faren skal lykkes.
En desperat far
Jeg så Veien hjem på Filmfestivalen i Haugesund sommeren 2024. Som far til fire var det lett å identifisere seg med hovedpersonen Christian – spilt med stor troverdighet av Nikolaj Lie Kaas. Mange foreldre vil kjenne seg igjen i desperasjonen man føler når barna tar valg som leder dem inn i farlige eller ødeleggende situasjoner. Selv om det for de aller fleste heldigvis ikke får så dramatiske konsekvenser som denne filmen viser, treffer historien en nerve.
Filmen klarer å vise både farens indre kaos og det ytre kaoset i en krigssone. Vi ser hvordan Christian slites mellom håp og frykt, mellom kjærlighet og maktesløshet. Kjærligheten driver ham til å gjøre alt han kan for å redde sønnen. Men som filmen så sterkt viser: Kjærligheten kan ikke tvinge noen til å elske tilbake. Kjærligheten kan heller aldri kontrollere utfallet.
Moren til Adam gir Christian et råd: «Du skal bare lytte. Ikke fortell ham hva han skal gjøre.» Et vakkert og klokt råd – men vanskelig å følge for en far som er vant til å handle. Christian er tidligere soldat, en mann som er trent til å sette inn tiltak når krisen rammer. Å skulle lytte uten å gripe inn strider mot hans instinkt. Og kanskje er det nettopp dette som er filmens hjerteslag: kampen mellom å slippe og å holde fast.
Et heiarop som stilner
I starten av filmen heier jeg på Christian. Han viser mot og styrke – akkurat slik jeg håper jeg selv ville ha gjort om mine barn kom i vanskeligheter. Christian sitter ikke passivt på sidelinjen, men trår til og viser at kjærlighet handler om vilje til å ofre og kjempe. Vi ser en far som trosser fare og setter eget liv på spill. Dette rører oss, fordi det speiler noe av den kjærligheten vi alle lengter etter å gi og å få.
Men et stykke ut i filmen endres tonen. Faren drives til noen etisk svært problematiske valg. Og etter hvert går det opp for meg som seer at Christian ikke nødvendigvis vil lykkes. For det er ikke lett å redde noen som ikke vil bli reddet. Adam har valgt en vei, og uansett hvor sterkt faren elsker ham, kan ikke den kjærligheten alene trekke ham tilbake.
Her klinger ordene til artisten Sting i bakhodet: «If you love someone, set them free.» Kjærligheten kan ikke holde så hardt at den kveler. Den må romme frihet. Dette er en vond og krevende innsikt – en som Christian tvinges til å møte. Mot slutten av filmen sitter jeg igjen med en klump i halsen og en frykt for at farens intense kjærlighet kanskje vil ende i tragedie, ikke forsoning.
Veien hjem – en tankevekker for foreldre
Veien hjem er en film som gjør inntrykk. Den er brutal, ikke bare i form av voldsscener, men i ærligheten den viser om kjærlighetens grenser. Filmen utfordrer oss som er foreldre til å reflektere over hvordan vi møter barna våre, spesielt når de velger annerledes enn vi skulle ønske.
Samtidig stiller filmen spørsmål som alle bør våge å tenke over: Hvordan reagerer vi når de vi elsker tar valg vi ikke forstår? Hva gjør vi når vi står maktesløse og ser på at noen vi er glad i går på feil vei? Og kanskje det viktigste: Hvordan elske uten å kontrollere den andre?
Paulus’ ord til menigheten i Korint treffer blink: «Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt. Kjærligheten faller aldri bort.» Samtidig som farens kjærlighet til sønnen var urokkelig, tråkket han over sønnens og andre menneskers grenser.
Når Jesus forteller lignelsen om den bortkomne sønnen, møter vi en far som lar sønnen dra. Han står ikke i veien. Og når sønnen kommer hjem, er faren der med åpne armer – ikke med fordømmelse, men med tilgivelse og glede. Kanskje er det denne holdningen som er vår største utfordring som foreldre og medmennesker: å slippe taket når vi må, men stå klar når den vi elsker vender hjem.
Veien hjem minner oss om dette på en smertefull, vakker og uforglemmelig måte.
Ble publisert på dagen.no 23.06.25. Gjengitt med tillatelse.
Samtalespørsmål til Veien hjem
Relasjon og kjærlighet
- Hva tenker du om måten Christian reagerer på da sønnen drar til Syria? Ville du selv gjort noe liknende?
- Filmen viser en fars desperate kjærlighet. Hvor går grensen mellom å hjelpe og å overstyre et voksent barn?
- Moren sier: «Du skal bare lytte. Ikke fortell ham hva han skal gjøre.» – Hvorfor er dette rådet så vanskelig å følge i møte med noen vi elsker?
Tro, valg og identitet
- Adam søker tilhørighet og mening. Hva tenker du filmen sier om hvorfor unge kan bli radikalisert?
- Hvordan utfordrer filmen oss til å tenke over hva som gir oss identitet og retning i livet?
- Faren er villig til å ta flere liv for å få sønnen tilbake. Hva tenker du om farens etiske valg gjennom filmen?
- Hvordan beskriver filmen ISIS og islam?
- Hva forteller filmen om sønnens motivasjon til å tilslutte seg ISIS?
- Hvordan er dialogen om islam mellom far og sønn? Hvilke grunner gir faren for å forlate ISIS?
Om å «sette fri»
- Sting synger: «If you love someone, set them free.» Hva betyr dette i praksis – og når kan det være rett å «slippe taket»?
- Hvordan ser vi Guds kjærlighet gjenspeilt i faren i filmen – og hvor går forskjellen på menneskelig og guddommelig kjærlighet?
Om oss selv
- Hva rørte deg mest i filmen? Hvorfor?
- Hvilke situasjoner i eget liv har lært deg noe om å elske, men likevel gi rom for at noen går sin egen vei?
- Hva kan vi lære av denne historien om det å være foreldre, medmennesker eller ledere?