ARTIKKEL: Tvetydighetsdilemmaet, falsk deling og snøballeffekten er noe av det vi ser på i del én av serien om logikk og feilslutninger.
Innledning
Det er viktig å ha evnen til å gjenkjenne påstander og spørsmål som er feilaktige i seg selv. Hvis du ikke forstår dette, og svarer uten å tenke deg om, kan du bli forvirret og vikle deg inn i noe som lett kunne vært unngått. Når du oppdager et feilaktig resonnement i en samtale, kan du ofte håndtere dette ved å stille et klargjørende spørsmål tilbake. Hvis vi lærer oss å gjenkjenne menneskers tankegang, kan vi i neste omgang forholde oss til dem på en mer effektiv måte.
I denne to-delte artikkelserien ser vi på denne problematikken.
Tvetydighetsdilemmaet
Å endre ordrekkefølgen eller tegnsettingen i en setning, kan totalt endre betydningen av det som står der:
Som denne setningen her, som utgjør forskjellen mellom liv og død:
-Heng ham! Ikke vent til jeg kommer.
ELLER
-Heng ham ikke! Vent til jeg kommer.
Noen setninger kan leses på to måter:
– I går skjøt jeg en innbruddstyv i pyjamasen min.
Nyhetsoverskrifter har ofte dette problemet:
– Pandakrysning mislyktes. Veterinær tar over.
– Siktet etter å ha skutt bjørn.
– Ble lam etter kuangrep
Falsk deling
Dette oppstår når enten/eller argumentasjon brukes feilaktig. Når man har to alternativer som gjensidig utelukker hverandre, kan man bruke denne argumentasjonen riktig. Ved en falsk deling gis det to alternativer, mens det i virkeligheten fins flere muligheter.
– Du er enten en kommunist eller en fascist.
– Enten eksisterer Gud, eller så eksisterer ondskapen.
Denne andre setningen har en feilslutning, personen går ut fra at ondskap eksisterer, og går derfor logisk sett også ut fra at godhet eksisterer. Om det finnes noe som er godt, hvordan kan man da, med denne argumentasjonen, motbevise Gud?
– Enten blir døde mennesker levende igjen, og er gift med dem som de var gift med tidligere, eller så finnes det ingen oppstandelse.
Snøballeffekten
Denne typen resonnement prøver å vise at en spesiell handling nødvendigvis må føre til et spesielt resultat, som er uakseptabelt. Teknikken kan brukes positivt, for å vise noen hvor man kan ende opp dersom man fortsetter i en bestemt retning, men som et logisk verktøy fungerer dette ikke i det hele tatt.
– Hvis kvinner får utdanning, vil de ikke ønske å være hjemme og være gode koner og mødre, og samfunnet vil få store problemer.
– Om det vedtas en lov mot fri abort kommer fattige kvinner ikke til å klare å beholde barna sine, og vi får mange illegale, farlige aborter.
– Om jeg gjør et unntak for deg, er jeg nødt til å gjøre det for alle.
– Da kalte overprestene og fariseerne sammen Rådet, og de sa: «Hva skal vi gjøre? Dette mennesket gjør mange tegn. Lar vi ham holde på slik, vil snart alle tro på ham. Så kommer romerne og tar både det hellige stedet og folket vårt.» (Joh 11, 47-48)
Det komplekse spørsmålet
Dette forekommer når to helt enkeltstående poenger blir satt sammen og gjort til ett spørsmål. Personen som svarer forventes å akseptere eller forkaste begge poengene samtidig, selv om egentlig det ene kan være akseptabelt, men ikke det andre.
– Vet moren din at du er dum?
– Er det rett å betale skatt til keiseren eller ikke?
I dette andre spørsmålet er kompleksiteten underliggende, den impliserer at romerne er onde erobrere, og hvis du betaler er du på deres side. Men hvis du sier at det er rett å ikke betale, bryter du loven Så enten er du på de ondes side, eller så går du mot keiseren. Dette var en felle som ble lagt for Jesus – et komplekst spørsmål har ofte stor kraft på grunn av det underliggende i den kulturelle konteksten det kommer fra. Vær forsiktig før du svarer ja eller nei – forsøk i stedet å identifisere hva som virkelig ligger under, slik Jesus gjorde.
– Har du sluttet å slå din kone?
Av Michael Ramsden.