«Å vente på en glede er også en glede». Et betimelig sitat nå i adventstiden, der vi lett kan miste fokuset for ventingen. Jula er jo gledens høytid, og kjernen i denne gleden er Adventus Domini, Herrens komme. Her ligger fokus for ventingen.

Han som profetene talte om, kom virkelig! Og han som kom en dag, kommer hver dag til alle som vil leve livet i fellesskap med ham. Og en dag skal han komme igjen, tydelig for enhver.

Når vi i morgen tenner to lys i adventskransen, er det forventningens adventssøndag. Og det er nettopp forventningen til at Jesus skal komme igjen det gjelder. Han skal komme i makt og herlighet og sette alle som har tatt imot frelsens gave, i full frihet.

«Kjære Jesus, hvis dette er dagen når du kommer igjen, så er jeg klar». Fokuset og forventingen hos mannen som hver morgen ba denne bønnen, utfordrer. Hvor lett er det ikke å glemme gleden som venter «der framme»? Og da forsvinner også gleden som skulle ligge i forberedelsen her og nå.

Jesus kaller jo alle som venter på han, til å ha en aktiv ventetid, i ord og gjerning! Å ha fått del i gledesbudskapet om verdens Frelser som kom julenatt, forplikter. Men når den deles, erfares dybden i sitatet «Delt glede er dobbel glede». Og vi har løfte på at en dag skal gleden bli fullkommen!

 

 

Denne andakten er også publisert i avisen Fædrelandsvennen som en del av en andaktsrekke for første uken i advent 2017. 

(Visited 56 times, 1 visits today)

Relaterte artikler