– En trollmann som har tenkt å kaste en ulovlig forbannelse på deg, kommer ikke til å si ifra om det på forhånd. Han gjør det ikke pent og høflig og ansikt til ansikt. Du må være forberedt. Du må være våken og på vakt.


(Harry Potter og Ildbegeret)

Tema:
Okkultisme, trolldom, overnaturlige krefter, forbannelser, visdom, elsk dem som forbanner

Bakgrunn: 

Harry Potter er sønn av en trollmann og en heks, men det er ikke det eneste som gjør ham til en uvanlig gutt. Som baby hadde han sitt første forferdelige møte med den onde fyrst Voldemort (også kjent under navnet «Han-De vet» av dem som blir redde bare de hører navnet hans». Voldemort drepte faren hans, og forsøkte deretter å få kloa i Harry. Harrys mor ofret livet sitt for å redde sønnen, og gjennom dette kjærlighetsofferet overdro hun en mystisk kraft til Harry. Den forbannelsen Voldemort deretter kastet over Harry slo tilbake på ham selv. Det gjorde at han mistet de mørke kreftene sine, og at Harry fikk et sikksakkformet arr i pannen. Voldemort ble redusert til nesten ingenting, og gikk i dekning i mange år. 

I denne fjerde boken i serien vender Voldemort tilbake, og nå går han ikke av veien for noe for å vinne tilbake sin styrke. En av Voldemorts disipler er forkledd som lærer på skolen Galtvort for å sørge for at Harry får tak i ildbegeret som finnes der. En eneste berøring med begeret vil gjøre at Voldemort får tak i hans blod, som er nødvendig for å gjenvinne kraften. 

Professor Galøye Bister underviser i «ulovlige svartforbannelser» for å forberede barna på å takle onde trollmenn som kan tenkes å bruke sin magi på en umoralsk måte for å oppnå egne fordeler. Det tar ikke lang tid før Harry får bruk for det han har lært, og motstanderen er ingen ringere enn Voldemort selv. 

Forslag: 

Finnes det trolldom, eller mennesker som har evner til å kaste forbannelser? Hva med ganding (fra senmiddelalderen forstås ganding som trolldomskunster utført av samer, som regel for å ramme andre med ulykker), eller voodoodukker? 

Femte Mosebok 18 leser vi at Gud sier til Israelsfolket at det ikke må finnes trollmenn eller noen som utfører besvergelser mellom dem. Det betyr blant annet at slike krefter finnes, at det er mulig å tilkalle onde ånder for å gjøre skade. Betyr det at vi skal være redde for trolldommer og forbannelser? Nei, for Gud er sterkere enn alle onde krefter (se 1 Joh 4,4), og Gud har sagt at grunnløse forbannelse ikke skal ramme hans barn (Ordsp 26,2). Samtidig skal vi ikke avfeie at onde krefter finnes og vil ødelegge for oss: «Vær edru og våk! Deres motstander, djevelen, går omkring som en brølende løve for å finne noen å sluke.» (1 Pet 5,8-9). 

«Det er to grøfter mennesker kan falle i når det gjelder djevler. Den ene er å ikke tro at de finnes. Den andre er å tro det, og å få en overdreven og usunn interesse for dem»

Det sier forfatteren C.S. Lewis i sin bok Djevelen dypper pennen. I denne boken forteller Lewis historien om hvordan en ung og uerfaren demon læres opp av sin slu, eldre onkel til å lure mennesker vekk fra kristen tro. Trikset er ikke overnaturlige hendelser og skumle forbannelser slik den unge tror, trikset er likegyldighet, valgene vi tar i hverdagen, det vi bruker tid på som gjør at vi glemmer å være sammen med Gud og hans folk. Det er langt viktigere å være oppmerksom på enn å være opptatt og redd for besvergelser og forbannelser. Og nettopp fordi det er mye mer effektivt for å splitte oss fra troen på Gud med små endringer enn store katastrofer, må vi være våkne og på vakt, slik som Harry Potter får beskjed om. En trollmann gir ingen advarsler. Det gjør heller ikke det onde som vil lede oss vekk fra Gud. 

Sitatet kan også brukes til å snakke om hva folk søker i trolldom, spådom og annen okkult praksis. Dette er ikke et nytt fenomen, Bibelen har flere beretninger som beskriver at mennesker søker til slike krefter. Se gjerne Jesaja 47,8-15, eller historien om kong Saul som kalte Samuel fra de døde. Også i Det nye testamentet møter vi flere som driver med trolldom, som Simon i Apostlenes gjerninger 8,9-13. Det grunnleggende problemet med all magi, spådom og lignende er at det henvender seg til andre åndelige krefter enn Gud for svar. Dette er roten til all synd. Det hindrer mennesker i å lytte til Gud og adlyde Ham. I tillegg er det ofte iblandet en hel del lureri, som selvsagt vil svikte til sist. Det handler også om et ønske om å ta kontroll over eget liv. Gud har sagt at han har gode planer for oss, men ofte blir vi utålmodige og vil avsløre dem raskest mulig. 

Sitatet kan også brukes til å snakke om Daniels stilling i Babylon som leder for ´spåmennene, åndemanerne, stjernetyderne og tegntyderne´ (se Daniels bok, særlig kapittel 5). Bibelen forklarer ikke dette paradokset, at Gud så tydelig ber oss om å ta avstand fra okkult praksis, men samtidig setter en leder i en slik stilling. Men én ting er sikkert: Daniel må ha hatt et bevisst forhold til troen på Gud gjennom disse årene. Samme hvilken arbeid vi er satt til å utføre, er vi kalt til det samme: Å være årvåkne for hvordan dette påvirker vår og andres tro på Gud. 

Sitatet kan også brukes til å snakke om at Jesus virkelig har nedkjempet fienden. Det gode seiret allerede på korset, og den fullkomne seieren venter oss i fremtiden. Derfor har vi fått en hel rekke beskjeder i Bibelen om å ikke frykte eller være bekymret, men også at vi må være klar over at Satan likevel fortsatt er aktiv helt til Jesus kommer igjen. Paulus sier i Efeserbrevets kapittel 5 at den som tror på Jesus, er lys. Ikke skal være eller skal bli, men er lys. Derfor skal man holde seg borte fra mørkets gjerninger, og man skal avsløre dem. Det betyr at vi skal være vise, slik at vi greier å skille mellom det gode og det onde.

 Sitatet kan også brukes til å snakke om at Gud har bedt oss om å elske dem som forbanner oss. Det er ganske sterke ord. Hva innebærer det? 


Bibelvers:

Gal 5, 19-21 (Den som driver med trolldom skal ikke arve Guds rike)

Ef 6,11 (Ta Guds fulle rustning på)

(Visited 54 times, 1 visits today)

Relaterte artikler