ARTIKKEL: Bart Ehrman mener at evangeliene var anonyme skrifter, trolig ikke skrevet av Matteus, Markus, Lukas og Johannes. Har han rett i det?
“Evangeliene … ble skrevet som anonyme verker; det var først senere at de ble tilskrevet bestemte forfattere, som antagelig ikke har skrevet dem,”
— Bart Ehrman, how Jesus became God, kap. 3
Formell eller faktisk anonymitet
Stemmer det, som Ehrman sier, at evangeliene ble til som anonyme skrifter, trolig ikke skrevet av Matteus, Markus, Lukas og Johannes? Ehrman har rett i at evangeliene, når de ble skrevet, ikke hadde tittelen «Evangeliet etter Matteus» eller «Evangeliet etter Lukas». Derfor kan vi si at evangeliene formelt sett er anonyme, siden forfatteren ikke avslører hvem han er i overskriften. Men var evangeliene faktisk anonyme skrifter? Nei, slike verker sirkulerte først og fremst blant forfatterens venner og bekjente, mennesker som visste hvem forfatteren var ut fra de muntlige sammenhengene der verket først ble lest opp. Kunnskap om opphavsmannen ble siden videreført ettersom teksten ble kopiert til andre lesere som kanskje ikke kjente forfatteren. Da kunne navnet noteres med kort tittel på fremsiden av skriftrullen eller på en etikett som ble festet til rullen.
Ofte brukte man slike «navnelapper», etiketter som ble festet på skriftrullen, i stedet for å sette forfatterens navn i overskriften. Skriftrullen lå jo gjerne sammen med andre skriftruller, eller de ble stilt opp i et skap, og da er det praktisk å kunne hente fram den rette skriftrullen uten å først måtte rulle dem ut én etter én for å identifisere den rullen man skulle ha.
Andre skrifter fra antikken
Antikkens fremste biografiforfatter het Plutark. Plutark skrev mange biografier, 50 av dem er bevart og kan leses i dag. Disse skriftene har flere likheter med evangeliene: De er biografier, de er skrevet i antikken og de har ingen overskrift som avslører hvem forfatteren er. Ikke i noen av skriftene finnes vi navnet «Plutark». Likevel omtales ikke disse skriftene som anonyme, og det er ingen usikkerhet omkring forfatterskapet til disse tekstene. Hvorfor ikke? Fordi andre tekster omtaler dem som Plutarks biografier. Det samme er tilfelle for de fire evangeliene. Alle kildene som omtaler evangelienes forfatterskap er enige om hvem som har skrevet dem.
Papias (år 110-130) skriver dette om Markus:
Markus, som var Peters tolk, skrev nøye ned alt han husket av Herrens ord og gjerninger, men ikke i rekkefølge. Han hadde ikke verken hørt eller fulgt Herren, men fulgte senere Peter.
…
Matteus sammenfattet [Jesu] ord på hebraisk, og tolket dem også etter evne.
Irenaeus (år 180), biskop i Lyon, nevner alle fire forfatterne:
Matteus forfattet et evangelium blant hebreerne på deres språk samtidig som Peter og Paulus forkynte evangeliet i Roma og grunnla menigheten der. Etter deres død overlot Markus, Peters disippel og tolk, en nedtegnelse av Peters forkynnelse til oss. Lukas, Paulus’ følgesvenn, samlet i en bok det evangeliet som Paulus forkynte. Til og med Johannes, Herrens disippel som hvilte ved hans bryst, fremla sitt evangelium mens han besøkte Efesus i Asia
Også Justin, Klemens, Tertullian og Origenes angir de samme fire personene som forfattere. Tradisjonen er altså klar på hvor evangeliene hadde sitt opphav.
Tilskrevet forfatterskap?
Å tenke at evangeliene ble tilskrevet bestemte forfattere, slik som Ehrman skriver, møter ett par problemer. Hvorfor skulle noen ønske å tilskrive forfatterskap til Matteus, Markus, Lukas og Johannes? Naturlig nok for å gi skriftene større autoritet. En gruppe mennesker kan ha tenkt at «dette anonyme skriftet har ikke så stor autoritet som vi skulle ønske, men hva hvis vi tilskriver det til Markus? Da vil det få tyngde!» Det første problemet med denne teorien er at valg av forfatterne synes å være veldig merkelig. Hvorfor velge sekretæren Markus, når man kulle valgt Peter? Hvorfor velge medarbeideren Lukas når man kunne valgt Paulus? Det andre problemet er at alle kilder er helt samstemmig om hvem som er forfatterne av evangeliene. Dersom evangeliene opprinnelig var anonyme tekster som menigheter etterhvert følte de måtte finne på forfattere til, burde vi som vi har sett ha sett variasjon blant de forfatterne tekstene blir tilskrevet. Men det gjør vi ikke. Alle kildene peker på de samme fire navnene, fra Ireneus i Frankrike til Klemens i Egypt.
Les mer
Mer om dette, og mye annet,
i Skeptikerens guide til Jesus 2