ARTIKKEL: Er fortellingen om Jesus en kopi av antikke myter? Eller er dette bare en myte?
Har du hørt noen påstå at Jesusfortellingen bare er en kopi av antikke myter? En slik myte-teori er langt fra ny. Faktisk hadde den sine glansdager på slutten av 1800-tallet blant forskere innenfor den religionshistoriske skolen. Men så ble tilhengerne færre og færre. Teorien døde ut, og det er i hovedsak to grunner til at den gjorde det. For det første: De påståtte likhetene mellom Jesus og antikke myter viste seg å være svært få og helt trivielle. For det andre: Det viste seg å ikke være noen årsakssammenheng mellom de antikke mytene og de kristnes påstander om Jesus. Disse to forholdene førte til at myteteorien ble lagt død. Vel, iallfall blant akademikere. Teorien lever fortsatt på nett ved hjelp av filmer som Zeitgeist og spekulative historikere som Richard Carrier.
Så vidt jeg kan bedømme finnes det ingen konkrete bevis for at Jesu død og oppstandelse er en mytologisk konstruksjon som har blitt bygget på myter og riter
—Trygve Mettinger
Jesus – kopi av Mitra?
Mitra hører til en persisk-indisk mytologi som går tilbake 1400 år før Kristus. Er det sant at Mitra ble kalt «Guds sønn» og «Verdens lys», ble født av en jomfru, hadde tolv disipler, ble begravd i en grotte hvorpå han gjenoppsto på den tredje dag – og at Jesusfortellingen bare en en kopi av dette?
Vel, ikke helt.
For det første må vi spørre oss: Stemmer detaljene? Det stemmer nok ikke at Mitra ble født av en jomfru. Mitra ble født ut av en sten, og han ble født som en fullvoksen mann. Selv om en sten kanskje teknisk sett er jomfru er dette ingen slående likhet til fortellingen om Jesu fødsel. Det stemmer heller ikke at Mitra hadde tolv disipler. Han vandret derimot sammen med Varuna, en med-gud. Han hadde altså én trofast etterfølger, ikke tolv. Så hvor kommer dette tallet tolv fra? For å finne det må vi bevege oss omtrent 1500 år frem i tid, fra persisk Mitra-dyrkelse til den romerske Mithras-kulten (Legg merke til forskjellen i stavemåte, Mitra er ikke den samme som Mithras).
Ikke så mange likheter som man skulle tro?
For det andre må vi spørre oss: i hvilken retning går påvirkningen? Den romerske Mithras-kulten finner sted etter Kristus. Romerne tok tak i den persiske kulten, brukte en del av de samme navnene, men gav den et nytt innhold. Og dette innholdet er tydelig preget av kristen tro. Det er nemlig i den romerske Mithra-kulten vi finner utsagn om Mithra som «Guds sønn og Verdens lys», tolv disipler og oppstandelse. Det er altså ikke slik at Jesusfortellingen har hentet inspirasjon fra gammel persisk Mitra-tro. Da er det nok heller slik at den Romerske Mithra-troen hentet inspirasjon fra Jesus!
For det tredje må vi spørre oss: Ville virkelig tradisjonstro jøder gripe tak i hedenske myter? Vi må ta på alvor at jøder, monoteistiske tradisjonsbevisste jøder, var oppvokst med at man skulle ta avstand fra hedensk religion. Det ser man tydelig på 160-tallet før Kristus. Da fantes det krefter som ville blande syrisk religion med Jødisk tro. Dette førte til en stor jødisk krig, det såkalte makkabeeropprøret, hvor jødene fikk slått tilbake på forsøkene om å blande syrisk religion inn i jødisk tro og inn i tempelet.
… det er umulig å forestille seg at jøder i Palestina i det første århundret skulle ha akseptert deler av hedendommen, gå på kompromiss med sin strikte monoteisme, eller avvise viktige aspekter av Toraen.
—Martin Hengel
Å påstå at Jesusfortellingen er basert på antikke myter, det er altså selv en myte. Jesusfortellingen ser derimot ut til å være basert på øyenvitner, på mennesker som har blitt kjent med Jesus og mennesker som har blitt berørt av Jesus. Som Peter sier det i sitt andre brev: «Vi fulgte jo ikke klokt uttenkte myter da vi kunngjorde for dere vår Herre Jesu Kristi kraft og hans komme. Nei, vi var øyenvitner …»