Michael Ots


Michael Ots er en evangelist og apologet som bor i Bournemouth, England. Han taler på evangeliseringsuker ved universiteter over hele Europa, og trener studenter i evangelisering. Han har skrevet to bøker, og er aktivt involvert i evangeliseringstjenesten i sin lokale kirke.


 

 

 

 

– Jeg tror dette er noe av faren ved apologetikk, at vi blir så opphengt i intellektuelle argumenter at vi glemmer at til syvende og sist er det Jesus som er grunnen til vårt håp. I 1 Pet 3,15 har vi fått vårt apologetiske mandat, der Peter sier «Vær alltid klare til forsvar når noen krever dere til regnskap for det håp dere eier.» Men det interessante er at i 1 Peter 1 forteller han oss hva grunnen til vårt håp er: det er at Jesus stod opp fra de døde, et håp som «aldri forgår, aldri skitnes til og aldri visner».

Så Peter hevder ikke at vårt trosforsvar, apologia, er å legge frem bevis for arkeologiske bevis for Det gamle testamentet, selv om det selvsagt er fascinerende. Vårt trosforsvar er personen Jesus.

Jeg tror at spørsmål folk har om Gud på en naturlig måte kan bringes tilbake til den krisne troen og til Jesus. Jeg kan gi et par eksempler. Hvordan vet du at Gud eksisterer? Du kan selvsagt snakke om skapelsesbevis, eller det moralske argumentet for Gud, men viktigst: la oss snakke om Ordet som ble menneske, at Gud tok steget inn i menneskets historie.

Mennesker stiller spørsmål som hvordan man kan tro at vår religion er den eneste som er riktig? Igjen, du kan gjerne kritisere andre religioner og livssyns ideer, men snakk i alle fall om hvordan Jesus er unik. Her er en Gud som ikke bare har sendt en representant, men som har kommet i egen person. Jesus er ikke bare en stor profet, han er Gud som menneske, og gjennom ham kan vi møte Gud personlig. Se på korset, se den unike invitasjonen. Det er ikke karma, «du får det du fortjener», men nåde: En Gud som gjennom Jesus gir oss det vi ikke fortjener.

Eller spørsmål om helvete, hvorfor vil en kjærlig Gud sende mennesker til helvete? Vent nå litt! Denne kjærlige Guden tok det helvetet vi fortjener opp på korset slik at vi ikke må. Han var villig til å gjøre alt i sin makt slik at vi ikke skal måtte komme til helvete. Han inviterer oss gjennom Jesus til en relasjon med ham.

Til og med i spørsmål om seksualitet, som jeg tenker at i det vestlige Europa er noen av de vanskeligste spørsmålene, ønsker vi å komme tilbake til konteksten det gir å ha Jesus i hjertet. Jeg kan gi et eksempel. Jeg husker at jeg talte på et arrangement. I etterkant kom noen studenter til meg, som ikke en gang hadde hørt talen, og spurte meg hva jeg synes om homoseksualitet. Jeg visste at dette var en vanskelig situasjon, fordi de var sendt som representanter fra en av gruppene ved universitetet for å stille slike spørsmål. Jeg visste også at jeg sannsynligvis ville bli sitert i universitetets studentavis. Det kunne skape alle mulige utfordringer.

Mitt svar var slik: Både dere og jeg har en idé om hva kristne sier om seksualitet. Men ingen av oss vil komme særlig langt dersom vi ikke setter dette inn i en større kontekst. Kristendom er ikke først og fremst et budskap som sier «vær hetero og bli gift». Kristendom er en invitasjon til en relasjon med en Gud som styrer universet, vist i Jesus Kristus. En relasjon med Jesus vil endre ditt liv på mange måter. Det vil utfordre ditt liv på mange måter. Du vil aldri begynne å forstå Bibelens budskap om seksualitet før du ser det i en kontekst der Gud har vist seg selv gjennom personen Jesus. Du behøver virkelig å begynne der, og så finne ut hva det vil innebære.

Problemet med vår kultur er at kristendommen har blitt definert av dens lære om seksualitet, mens kristendommen først og fremst faktisk er definert av personen Jesus. Fra det ser vi på hva konsekvensene vil være.

Konklusjonen er at hvis Jesus Kristus virkelig er den som levde, døde og stod opp igjen, vil det han sier om alt bety noe. Hvis han ikke levde, døde og særskilt, hvis han ikke stod opp igjen, betyr det ingenting hva han sier om noe som helst, inkludert seksualitet. Men spørsmålet om han levde, døde og stod opp igjen er et objektivt spørsmål, ikke et subjektivt, for å bringe det tilbake til Jesus også i disse situasjonene.

Så uansett hvilken innvending vi møter, kan vi på en naturlig måte bringe det tilbake til personen Jesus og fokusere vår samtale på Ham.

 

 

Videoen er produsert av Forum of Christian Leaders, og gjengis med tillatelse.

 

Se gjerne flere Korte svar her

 

(Visited 75 times, 1 visits today)

Relaterte artikler