“Atlantic Crossing” setter kongefamiliens kvinne i fokus. NRKs nye krigsdrama er fascinerende, kontroversielt og tidstypisk.


Den dyreste norske TV-serien noensinne hadde premiere siste søndag i oktober. Det meste av handlingen i de åtte episodene er lagt til USA, dit Märtha og barna flyktet via Sverige da Norge ble angrepet i april 1940. Forholdet mellom kronprinsessen og president Franklin D. Roosevelt står sentralt i serien. 

Forventningene var høye til Atlantic Crossing, som hadde internasjonal premiere i Cannes tidligere denne måneden, med nominasjon til priser i hele seks kategorier. Dramaserien er sikret visning i 30 land i 2021, via den amerikanske kanalen PBS Masterpiece. Dette er første gang en norsk serie er solgt til denne kanalen, som er kjent for britiske kvalitetsserier som Downton Abbey og Victoria

Mottakelsen av krigsdramaet hos de fleste norske anmeldere har imidlertid vært temmelig kjølig. Mange peker på manglende dybde i hovedkarakterene, noe som gir begrensede muligheter for stjernelaget av skuespillere. Videre kritiseres serien for sin frie diktning i skildringen av det private og personlige. Samtidig gis det anerkjennelse for en troverdig historisk ramme og for et vakkert og tidsriktig visuelt uttrykk.

En sterk kvinnes historie

I motsetning til de fleste skildringer fra andre verdenskrig, er kronprinsesse Märtha hovedpersonen i Atlantic Crossing. Dette er både tankevekkende og fascinerende. Dramaserien gir oss et møte med kronprinsessens kamp, både for familien, kjærligheten og landet. NRK omtaler da også serien som «en historie om en sterk kvinne og hennes personlige vekst, om kjærlighet og om en splittet familie som settes på store prøver». 

Dette skjer innen rammen av en historisk korrekt skildring av storpolitikk, krigens utvikling og den amerikanske presidentens gjestfrie holdning i møte med kronprinsessen og hennes følge. Men fremstillingen er kontroversiell når den beskriver en kjærlighetshistorie mellom kronprinsessen og presidenten, da dette mangler historisk belegg. De to hadde imidlertid en nær relasjon, som kan forklares ut fra både politiske og personlige faktorer.

En sterk kvinnes rolle

Den norske kronprinsessen var nest eldste datter av svenske prins Carl (en yngre sønn til kong Oscar II) og danske prinsesse Ingeborg. Märtha var derfor forankret i alle de tre nordiske kongehusene. Det er tydelig at president Roosevelt tidlig skjønte hvilket symbolsk potensial dette ga den norske «flyktningprinsessen» i møte med USA. Han skriver i et brev til kong Haakon: «Vi må huske, at Deres svigerdatter helt klart representerer en kombinasjon av Norge og Sverige og Danmark, og symboliserer alle de tre lands uavhengighet.»

Ifølge historiker Trond Noren Isaksen hadde da også kronprinsessen en reell politisk rolle. Det var særlig to saker som hun med sitt kontaktnett i Washington bistod den norske eksilregjeringen med å finne en løsning på. Det ene var å skaffe fly som skulle frakte flyktninger fra Sverige til London, mens det andre var å sikre forsyninger til Norge. Isaksen understreker i sin bok Kronprinsessens krig, den sanne historien om Märtha og Roosevelt, at relasjonen mellom de to ikke var romantisk, men var preget av vennskap og politikk.

En sterk kvinnes sjarm

Nærheten i relasjonen mellom Märtha og Roosevelt kan også forklares på det personlige plan, noe Lars Roar Langslet understreker i Norsk Biografisk leksikon: «Roosevelt hadde stor karismatisk sjarm og elsket å bli beundret og kokettert med, især av vakre kvinner. Märtha var åpenbart hans store favoritt. Fru Eleanor ble sjalu (det fremgår av hennes notater) over det sterke, men utvilsomt meget ærbare vennskapet, uten at det satte skår i hennes egen beundring for Märtha. Vennskapet gav vårt land en direktekontakt til den allierte toppledelsen som ingen andre okkuperte stater hadde. Også kronprins Olav utnyttet den flittig som budbærer for norske ønsker.»

Den tendensiøse skildringen som Atlantic Crossing gir av Märthas relasjon til Roosevelt, er ikke bare kontroversiell. Tendensen til å tolke og formidle historie i tråd med dominerende verdier og idealer i vår samtid, er både tidstypisk og dypt problematisk. Her bidrar dette også til å svekke kraften i fortellingen om Märthas kamp. Kronprinsessen hadde fortjent bedre.



Artikkelen bygger på NRKs forhåndsomtale, en rekke anmeldelser, trailer og første episode. Tidligere publisert i spalten Perspektiv i avisen Dagen.

(Visited 603 times, 1 visits today)

Relaterte artikler