Matrix er noe så sjeldent som en vellykket spenningsfilm der effekter og filosofi intenst veksler om oppmerksomheten. Det sentrale spørsmålet er forholdet mellom illusjon og virkelighet, mellom opplevelse og realitet.

Av Bjørn Are Davidsen

Matrix

Da Matrix kom ut i 1999 så de første norske anmelderne i liten grad sammenhengen mellom filmen og Bibelen, men etter hvert ble parallellene nesten overdrevet. Med navn som Trinity og Nebukadnesar, for ikke å si Sion og Neo – det nye menneske – er det lett å se at mye er hentet fra kristen tro. Men selv om det er få filmer man i større grad kan hente lignelser fra, er dette vel så mye basert på den franske filosofen Baudrillards analyse av hvordan vår oppfatning av virkeligheten bestemmes av samfunnsutviklingen og mediekulturen. Han går så langt som å si at dette har gjort at vi har mistet all forståelse av hva som egentlig er virkelig.

Wachowski-brødrene som står bak filmen er inspirert av alt fra japanske tegnefilmer og postmoderne filosofer til Buddha og Bibelen. Dermed er det ikke underlig at de legger så mye vekt på forholdet mellom illusjon og virkelighet, mellom vilje og skjebne, og mellom mennesker og maskiner.

Dataprogrammereren Thomas Anderson, som om natten er hackeren Neo, virvles inn i en konflikt mellom tre hemmelige agenter ledet av Smith, og en mystisk undergrunnsbevegelse ledet av Morfeus. Sistnevnte gir Neo valget mellom en rød og en blå pille. Den blå vil gjøre at han vender tilbake til sin hverdagsverden, mens den røde vil vise ham virkeligheten.

Neo velger den røde og får se at vår verden er en datagenerert illusjon, matrisen. Denne er plantet i menneskenes hoder av maskiner for å høste biokjemisk energi fra deres kropper. Og bare noen få mennesker som Morfeus og hans mannskap er igjen for å kjempe for sannheten og mot slaveriet mennesket er underlagt.

“Matrisen kan ikke fortelle deg hvem du er” forklarer Trinity. For å få sanne svar må de besøke Orakelet, som har gitt profetien om den Ene som skal komme, den de håper at Neo er. Hun har vært “med oss fra begynnelsen” sier Morfeus, “en veileder som kan hjelpe deg å finne veien”. Oraklet forteller Neo at “Jeg kan bare vise deg døren, du må selv gå gjennom den”.

The Matrix veksler mellom gnostiske og buddhistiske forestillinger om verden som en illusjon, der vi kun han settes fri ved å nå den sanne erkjennelsen. Her handler det ikke om å bli tilgitt sine synder, men å innse hvem og hva jeg egentlig er. Samtidig gjenspeiler agenten Smith nettopp gnostisismens avsky for den materielle virkelighet – selv om det paradoksalt nok er den han er programmert til å erfare i matrisen.

Mot slutten av filmen dør Neo, men bringes tilbake til livet av Trinitys kjærlighet. Han gjennomskuer illusjonen, ikke bare teoretisk, men eksistensielt, og lar seg dermed ikke lenger styre av matrisen. Han får nærmest guddommelige krefter og beseirer agentene. Nå kan alt skje og han er for alvor klar til å slåss mot maskinene.

Samtalespørsmål

1. Hva betyr det å leve i pakt med virkeligheten?

2. Hva symboliserer den røde og den blå pillen?

3. Hva innebærer det bibelske uttrykket at “sannheten skal gjøre dere fri”?

4. Hva er det vi frigjøres fra – og hvordan?

5. Hva betyr det at kjærligheten er sterkere enn døden?
 


(Visited 26 times, 1 visits today)